Kanskje har du sett dette spørsmålet på Twitter over 200 ganger, og lurer på hvorfor lektor Thorsen ikke får svar?
Hei @udir: Viss en elev er borte fra alle timer i et fag, men er tilstede på alle vurderinger, skal eleven da ha karakter i faget? #dagxxx
Vi har faktisk svart på spørsmålet flere ganger. Her er et eksempel.
Og hva er svaret?
Hva sier regelverket?
- Elever skal møte opp og være aktivt med i opplæringen. Det betyr at elever har oppmøteplikt.
- Standpunktkarakteren skal vise elevens kompetanse i faget ut fra kompetansemålene i læreplanen.
- Orden, oppførsel og fravær skal ikke telle inn på karakteren i fag. Læreren kan altså ikke gi eleven dårligere karakter fordi eleven har vært mye borte.
- Regelverket skiller ikke mellom timer og vurderinger, eller opplæring og vurdering. Læreren kan få vurderingsgrunnlag gjennom det eleven viser i ordinære timer, og ved meldte vurderinger.
- Det er ikke noe krav om at lærerne bare skal legge vekt på prøver og innleveringer
vurderinger(**) når de setter standpunkt.
Hva betyr det for spørsmålet fra lektor Thorsen?
Lektor Thorsen spør om en elev som bare møter opp på vurderinger og ikke ellers, skal ha karakter.
Viss (*) en lærer (eller lektor) har vurderingsgrunnlag, skal han eller hun gi eleven en standpunktkarakter. Viss læreren ikke har vurderingsgrunnlag, skal eleven ikke ha karakter.
Vurderingsgrunnlaget kommer an på hvordan læreren har lagt opp opplæringen i sitt fag. Noen lærere har ikke et skille mellom vurdering og opplæring, men integrerer vurderingen i opplæringen. Andre lærere legger bare vekt på meldte vurderinger. Så lenge elevene vet at det er slik lærerne legger opp opplæringen, er begge deler innenfor regelverket.
Derfor kan vi ikke svare verken ja eller nei på spørsmålet fra lektor Thorsen – bare: «Det kommer an på din praksis og ditt skjønn.»
Unngår vi å svare fordi det er vanskelig eller kontroversielt?
Vi svarer som vi gjør fordi det ikke finnes noe ja- eller nei-svar på spørsmålet. Situasjonen lektor Thorsen beskriver kan gi noen lærere vurderingsgrunnlag, mens andre lærere ikke har vurderingsgrunnlag.
Mer vurdering!
Siden du har lest så langt, er du antageligvis over gjennomsnittlig opptatt av vurdering. Høringsfristen er ute, men du kan fremdeles lese dokumentene til høringen vår om vurdering og fraværsgrenser.
(*) Dette er ikke en skrivefeil. Viss og hvis er likestilte former.
(**) Dette ble klønete formulert. Begrepet vurdering i forskriften betyr at alle de tilbakemeldingene lærere gir elevene sine er en del av vurderingsarbeidet. Det kan være muntlige tilbakemeldinger i timene eller tilbakemeldinger etter et større arbeid eller periode. Tilbakemeldingene henger sammen med hva elevene skal mestre/lære – altså målet, og sier noe om hvorvidt eleven har lykkes – altså hva læreren legger vekt på.
Lektor Thorsen har bedt oss legge ut forarbeider fra arbeidet med forskriften før den ble fastsatt i 2009. Her er oppdragsbrevet fra Kunnskapsdepartementet (06-07) og her er høringsdokumentene våre.
UDIR har i frokostmøte hos Civita, flere svar på Twitter og nå i dette innlegget bekreftet at de ikke ser noe skille mellom undervisningssituasjon ( opplæring-) og vurderingssituasjon. Dette skiller seg i stor grad fra det inntrykket man som ansatt i skolen sitter med når det samme temaet tas opp internt.
UDIR sitt syn på at det ikke eksisterer noe skille mellom undervisning- og vurderingssituasjonen skaper noen spørsmål. I § 3-1.Rett til vurdering i forskrift til opplæringsloven slås det fast at «Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal og være kjent for eleven kva som er grunnlaget for vurdering og kva som blir vektlagt i vurdering i orden og åtferd.» og I § 3-2.Formålet med vurdering slår man fast at «Formålet med vurdering i fag er å fremje læring» og at » Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane»
Hvordan mener UDIR at elevene skal kunne gjøres kjent med «kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse»viss det ikke er noe prinsipielt skille mellom undervisning- og vurderingsituasjon?
Hei!
Tusen takk for spørsmålet. Jeg setter stor pris på at du gir oss tilbakemelding på at vi er uklare.
Du sier at det vi sier ikke samsvarer med det du hører internt på din skole. Det kan hende at skolen din har en strammere praksis enn vurderingsforskriften legger opp til. I regelverket finnes det i alle fall ikke noe krav til at læreren skal skille mellom undervisning- og vurderingssituasjoner. Vurdering kan godt være en integrert del av undervisningen.
Dette handler kanskje mye om at vi legger ulike ting i vurderingsbegrepet. Det brede vurderingsbegrepet vi har i forskriften betyr at alle de tilbakemeldingene du som lærer gir elevene dine er en del av vurderingsarbeidet. Det kan være muntlige tilbakemeldinger i timene eller tilbakemeldinger etter et større arbeid eller periode. Tilbakemeldingene henger sammen med hva elevene skal mestre/lære – altså målet, og sier noe om hvorvidt eleven har lykkes – altså hva du som lærer legger vekt på.
I tillegg kan gjerne lærere legge opp til større prøver, og på den måten skille vurdering fra undervisningen. Uavhengig av hvordan lærere praktiseres dette, skal underveisvurderingen fremme læring.
Her er noen tips og råd til hvordan du kan arbeide med mål for opplæringen: http://www.udir.no/Vurdering-for-laring/Tips-og-rad/slik-kan-du-arbeide-med-mal/
Det er helt klart at det eksisterer en stor variasjon i hva man legger i vurderingsbegrepet. Dette har ført, og fører til, at veldig mange i skolen snakker forbi hverandre. Der burde være i UDiR sin interesse å fremme et så klart og entydig språk om skole og begrepene man bruker i og om skolen som mulig. Et av de viktigste begrepene som er uklare er nettopp begrepet «vurdering». Diskusjonen rundt spørsmålet som er utgangspunkt for denne bloggposten har vist at UDIRs begrepsbruk ikke fremmer en slik nødvendig klarhet rundt begrepet «vurdering». Forskriften er klar på at hverken forutsetninger, innsats eller fravær på noen måte skal telle inn i karaktersetting. Det er veldig vanskelig å lese deres svar, og innføring av begrepet «den daglige læringsdialogen» som noe annet enn en godkjenning av bruk av forutsettninger, innsats og fravær som vurderingsgrunnlag.
Jeg settet pris på at dere svarer og greier ut om hva dere menet et rett praksis, men jeg mener også at den praksisen dere fremmer avviker så sterkt fra hva man opplever som norm i skolen at det fortjener betraktelig viktigere plass enn en blogg.
Igjen, takk for innspillet! Jeg tror du har helt rett, vi har en jobb å gjøre for å formidle regelverket og god praksis tydeligere.
Nå er vi i gang med nye nettsider (http://udirbeta.udir.no/udir-no-skal-bli-ny/), og en ambisjon er å forbedre informasjonen om vurdering og vurderingspraksis. Vi ønsker å tilrettelegge nettsidene bedre etter oppgavene dere har. Da trenger vi å snakke med dere som bruker nettsidene og vet hvor skoen trykker. Er det noe du kunne tenke deg å snakke med oss om? Vi kommer gjerne til skolen din, eller tar imot besøk hos oss!
Vi får se passerer jo Z-blokka hver dag så et besøk er jo ikke av veien.
Det hadde vært interessant å vite noe om hvor mange som synes at dette er for uklart, og ikke ser at det stemmer overens med praksis på skolene. Jeg kjenner meg ikke igjen i Lektor Thorsens beskrivelse av praksis, men jeg er også i grunnskolen, og i en annen del av landet. Det er ikke min erfaring at forskriften oppleves som uklar når det gjelder standpunktvurdering, men jeg ser derimot mye forskjellig praksis på halvårsvurdering uten karakter.
Interessant problemstilling! Vi har noe forskning om det, som vi har sitert i høringen om vurdering og fraværsgrenser:
I 2010 fant Nordlandsforskning at over halvparten av lærerne i en større spørreundersøkelse uttrykte frustrasjon over hvordan de skulle sette standpunktkarakter og hva som ligger til grunn for vurderingen. I 2012 gjennomførte NTNU en lignende spørreundersøkelse. Der oppgir et flertall av lærerne at de har god forståelse av forholdet mellom underveis- og sluttvurdering, og hva som skal inngå i elevens halvårs- og sluttvurdering. Omkring 16 prosent av lærerne oppgir at de er usikre på hva som skal inngå i elevens sluttvurdering, mens 22 prosent er usikre på hva som skal inngå i halvårsvurderingen. Flertallet av lærerne mener de også har en god vurderingspraksis når det gjelder sluttvurdering.
Angående karakterer i underveisvurderingen kunne det vært interessant med tydeligere føringer eller anbefalinger fra UDIR, basert på nyere forskning og litteratur….
Takk for innspillet, jeg sender det videre til fagfolkene våre.
[…] Mitt inntrykk er at man som lærer vil få et veldig godt inntrykk av en elevs kompetanse gjennom å arbeide med denne eleven over noe tid. De formelle vurderingssituasjonene vil i så fall bare bekrefte lærerens inntrykk av elevens kompetanse, eller de kan vise i hvilke situasjoner eleven har styrker og svakheter. Kombinert med elevens egenvurdering vil man kunne ha et godt grunnlag for å vurdere elevens kompetanse i fagene uten mange formelle vurderingssituasjoner. Dette bekreftes også gjennom Udirs nye blogg http://udirbeta.udir.no/viss-en-elev-er-borte-fra-alle-timer-men-tilstede-pa-alle-vurderinger/ […]
Til spørsmålet: «Viss en elev er borte fra alle timer i et fag, men er tilstede på alle vurderinger, skal eleven da ha karakter i faget?»
Jeg er forundret over at UDIR ikke kan svare på dette spørsmålet. I selve spørsmålet beskrives en situasjon som jeg oppfatter som umulig. Hvis en elev er borte fra alle timer i et fag så er eleven borte fra alle timer i faget dvs. 100% fravær i faget. Spørsmålet forutsetter at eleven er tilstede på alle vurderinger og da forutsetter dette at alle vurderinger av elevens kompetanse skjer utenfor timene i faget. Når en elev gjennomfører en skriftlig, muntlig eller annen form for prøve i faget regnes vel dette som en del av timene i faget. I tillegg vil elevens muntlig eller praktisk presentasjon av en oppgave for faglærer også regnes som en del av timene i faget. Skriftlige eller andre former for innleveringer som eleven utfører som hjemmearbeid blir ofte brukt i vurdering av elevens kompetanse og regnes vel ikke til timene i faget. Vurdering av elevens kompetanse i et fag bare på bakgrunn av innleveringer vil for meg ikke være riktig. I en slik situasjon synes jeg privatisteksamen i faget er en bedre løsning, båder for elev og lærer.
Hei Torkild! Jeg tror vi oppfatter spørsmålet litt forskjellig. Som jeg skriver i innlegget, jeg leser spørsmålet som at det dreier seg om elever som bare møter opp i timer der det er meldt vurdering og ikke i andre timer. Derfor blir svaret litt annerledes enn om det dreide som en elev som aldri møter i noen timer. Det er vanskelig å se for seg at en lærer får et ordentlig vurderingsgrunnlag for en elev som har 100 prosent fravær.
Kjekt at dere har lagt ut oppdragsbrev og høringsdokument, spennende lesning, men jeg har i all enkelhet kun etterspurt definisjonen av ordet vurdering som ble lagt til grunn i forarbeidet. Jeg antar at denne definisjonen lar seg publisere uten at man må gå gjennom 151 sider?
Siden du ba om forarbeidene, tenkte jeg det var greit å gi deg det hele.
Når det gjelder definisjoner, her er svarene fra Twitter helt skrevet ut.
De juridiske definisjonene finner du forskriften. Der bruker vi underveisvurdering og sluttvurdering. Begrepene er blant annet definert gjennom hva som er hensikten med underveisvurdering og sluttvurdering.
Ellers er vurdering pedagogisk praksis som gir lærer/instruktør og elev/lærling informasjon om elevenes/lærlingenes læring og hvor de står faglig.