I arbeidet med ny norskeksamen på vg3 har vi delt utkast til eksempeloppgaver og fått tilbakemeldinger gjennom åpne spørringer fra lærere og ikke minst elever. Vi har også fått verdifulle innspill i prosessen fra organisasjonene i fagfornyelsen som vi møter jevnlig om arbeidet med eksamen. Om få uker vil vi ha ferdigstilt en stor utprøving som gir oss ny kunnskap om hvordan forslaget fungerer i praksis. Ut fra dette kan vi ta en kunnskapsbasert avgjørelse om hvor mange oppgaver vi bør gi til eksamen i 2023. Vi har oppdatert udir.no med informasjon underveis, og det viktigste for oss er at eksamen blir best mulig ut fra de nye læreplanene.

Landslaget for norskundervisning (LNU) har også kommet med innspill og kritikk underveis. Den 22. april sendte de oss et åpent brev som ble publisert på LNUs egen nettside tre dager senere. 9. mai kom det en forkortet versjon publisert i kronikkform i Aftenposten.

Vårt svar til kronikken er nå publisert hos Aftenposten. I denne artikkelen vil vi gå grundigere inn i noen av de spørsmålene og innvendingene fra LNU som vi ikke fikk plass til i svaret vårt i Aftenposten. Vi oppsummerer også utviklingen av ny eksamen i norsk så langt.

Bakgrunn

Den nye læreplanen i norsk legger opp til en tydeligere progresjon i faget enn tidligere. Hensikten er å gjøre det enklere å se hva en må jobbe med for å øke kompetansen sin. Progresjonen bør også være synlig i oppgavene elevene får på eksamen. Derfor er det fint å kjenne til de ulike forslagene til ny eksamen for 10. trinn, vg2 YF og vg3 SF for å kunne se dem i sammenheng. Det står mer om hvordan vi endrer eksamen på udir.no.

Før læreplanen ble fastsatt la Eksamensgruppa fram sitt Kunnskapsgrunnlag for evaluering av eksamensordningen og sine Vurderinger og anbefalinger om fremtidens eksamen. Etter at læreplanen ble fastsatt har vår oppgave vært å følge opp fagfornyelsen i arbeidet med eksamen i lys av eksamensgruppas anbefalinger. En av konklusjonene til Eksamensgruppa var at det var grunn til å forbedre kvaliteten på eksamen og øke kunnskapsgrunnlaget. For å sikre at arbeidet med å utvikle eksamen i norsk til fagfornyelsen tok hensyn til dette, valgte vi å be om støtte fra våre norskfaglige forskningsmiljøer.

Vi utlyste oppdraget åpent slik at alle fagmiljø kunne søke på oppgaven. I utlysningsgrunnlaget var vi opptatt av at lærerne i fagnemndene skulle være med og samarbeide om oppgaveutviklingen, og at endringene skulle prøves ut med elever og lærere. De skulle deretter analyseres for å vurdere den faglige kvaliteten ved oppgavene, før vi tok dem i bruk på eksamen. Dette krever også analysekompetanse på hvordan oppgavene fungerer. Arbeidet skulle sammenfattes i en sluttrapport som skal gjøres tilgjengelig sånn at kunnskapsgrunnlaget kan bidra til åpenhet og transparens om prosessen.

Skrivesenteret ved NTNU fikk oppdraget, og de har på sin side knyttet til seg en referansegruppe som består av forskere fra mange ulike fagmiljøer, både norskdidaktiske og prøvefaglige. Vi har derfor et stort fagmiljø med variert kompetanse å samarbeide med.

Rammene for involvering i utvikling av eksamen vil nødvendigvis være annerledes enn ved utvikling av læreplaner. Det stilles for eksempel faglige metodiske krav til gyldighet og pålitelighet ved eksamen og prøver, og vi lager nye eksamener hvert år i faget som ikke kan gjøres kjent på forhånd. Vi har likevel hele tiden lagt vekt på å lytte til elever, lærere, referansegrupper og andre innenfor gjeldende rammer for å kunne forankre endringer. Samtidig skulle vi gjerne hatt muligheten for en bredere involvering over lengre tid, som LNU etterlyser.

Utviklingsprosessen

For oversiktens skyld vil vi først oppsummere hvordan vi i samarbeid med de ulike fagmiljøene har jobbet med å utvikle ny eksamen i norsk for 10. trinn, vg2 og vg3 så langt.

Sammen har vi

For at informasjonen skal være entydig på udir.no har vi ved oppdateringer i eksempeloppgaver og vurderingskriterier fjernet tidligere forslag for å ikke skape usikkerhet rundt hva som er gjeldende informasjon til enhver tid.

Antall oppgaver og omfang

Både LNU og andre har uttrykt bekymring om hvorvidt elevene vil rekke å skrive like gode lange, komplekse tekster som i dagens versjon av eksamen hvis de får tre oppgaver i stedet for to. Vi er enig i at det er viktig å være trygg på at omfanget av eksamen ikke øker om tidsrammen er den samme. For å forstå om det er tilfelle, må vi prøve det ut med elevene.

Om noen uker er vi ferdige med utprøvingen av tre forskjellige oppgavesett med over 1300 elever. De har ikke bare svart på tre oppgaver, de har også svart på mange spørsmål om hvordan de opplevde både oppgavene og omfanget. Oppgavene er utviklet av Skrivesenteret. Nemnda for dagens vg3-eksamen har kommet med innspill angående oppgaveformuleringer og omfang.

Vi har i tillegg rekruttert mer enn 300 lærere og sensorer fra hele landet til å være med på en prøvesensur av svarene til elevene. Disse lærerne representerer stor variasjon både i erfaring med norskfaget og med sensur. En kontrollgruppe av sensorer skal vurdere et utvalg av tekstene etter dagens vurderingspraksis så vi kan sammenligne resultatene.

Alt dette kommer til å gi oss mer informasjon om hvordan eksamensoppgavene fungerer enn vi noensinne har hatt før en eksamensgjennomføring. Ut fra dette vil vi gjøre en helhetlig vurdering for våreksamen. Her vil vi også ha med oss innspillene fra LNU og organisasjonene.

Rammeverket for eksamen

Udir har selv laget et eget rammeverk for eksamen for våre oppgaveutviklere som lager sentralt gitt skriftlige eksamener etter nye læreplaner i fellesfagene (LK20, LK20S) for å ivareta vårt ansvar for sentralt gitt eksamen. Formålet med rammeverket er å beskrive og styrke den metodiske kvaliteten ved utvikling av nye eksamensoppgaver i tråd med eksamensgruppas anbefalinger. Rammeverkets innhold er kvalitetssikret av EKVA og CEMO ved UiO og brukes av EKVA for å ivareta sitt oppdrag som ekstern kvalitetssikrer av våre eksamener. Rammeverket skal utvikles videre i tråd med erfaringer fra utvikling og utprøving av oppgavene.

LNU hevder at rammeverket gir så stramme føringer at norskfagets egenart settes på spill. Hovedbegrunnelsen er anbefalingen om at eksamen skal inneholde minimum tre oppgaver. De er særlig bekymret for det som i forslaget er kalt for «oppgavetype 1», som LNU antar at skal måle leseforståelse. Dette beror på en misforståelse. Modellen for eksamen etter vg3 (se illustrasjon nedenfor) viser at leseforståelse og skrivekompetanse ikke er adskilt. Alle de tre oppgavetypene i forslaget vil gi elevene mulighet til å vise en sammensatt lese- og skrivekompetanse, slik LNU etterlyser.

Modell for norskeksamen etter vg3.

Vurderingskriterier

På eksamen i norsk på vg3 er vurderingen fra UiO at påliteligheten er for lav og at den bør styrkes. Det er én av grunnene til at det er nødvendig å undersøke hvilke muligheter vi har for å styrke påliteligheten ved å endre på oppgavetyper og vurderingskriterier. Vi kan altså ikke nøye oss med å forsterke de tiltakene vi allerede har tatt i bruk, som for eksempel sensorskolering, men det ene utelukker ikke det andre. Sensors faglige skjønn vil fortsatt være en vesentlig del av vurderingen av vist kompetanse til eksamen, og vi ønsker å videreutvikle skoleringene som vi får gode tilbakemeldinger på fra sensorene som deltar, også i fremtiden.

Vi har foreløpig ikke offentliggjort forslagene til vurderingskriterier for vg3 siden de fortsatt er under utvikling og en del av en større utprøving. Det er forståelig at det derfor er usikkerhet knyttet til vurderingen av svarene på oppgavetypene. Hvilke områder som tillegges vekt i vurderingen er foreløpig angitt under hver eksempeloppgave, og vi ser at dette kan bli forstått som at det ikke er viktig med struktur i svaret på oppgavetype 1. Det er ikke vår hovedhensikt med denne oppgavetypen, noe de ferdige vurderingskriteriene vil vise.

Innspill fra både elever og lærere er med på å sikre at vi får laget entydige vurderingskriterier. Når vurderingskriteriene er kvalitetssikret, vil vi forankre endringene gjennom grundig informasjon og sensorskolering før de blir tatt i bruk. Ny informasjon vil komme i god tid slik at lærerne får rom for å jobbe godt med nye vurderingskriterier sammen med elevene ved forberedelse til eksamen.

Det er viktig at elever og kandidater får et eksamensresultat de kan stole på. Et kjennetegn på kvalitet ved eksamen er blant annet å la elevene få svare på flere forskjellige oppgaver, hvor det fremkommer tydelig hvilke områder av kompetansen som blir vurdert. Dersom vi ikke har tilstrekkelig høy pålitelighet i vurderingen av svaret, er det ikke mulig å si noe sikkert om eksamen faktisk prøver elevens kompetanse.

Eksamen og standpunkt

Utvikling av oppgaver til eksamen tar alltid utgangspunkt i læreplanen i faget, men det er ikke mulig å måle elevens fulle og hele kompetanse innenfor rammene av en fem timers skriftlig eksamen. Elevene skal fortsette å skrive oppgaver der de får vise sentral norskfaglig kompetanse på eksamen, med lengre resonnementer, analyser og tolkninger. Den fulle bredden av skrivekompetansen deres kommer mest sannsynlig best til uttrykk i opplæringen, gjennom gode skriveprosesser med respons fra lærer og kanskje medelever, og over tid. Derfor er standpunktvurderingen alltid uttrykk for en større bredde i kompetansen enn eksamenskarakteren.

Kunnskapsministeren slår fast at eksamen må oppdateres for å være i samsvar med de nye læreplanene og det nye kompetansebegrepet i sitt svar til Abid Raja (V) og LNU. I dette arbeidet er samarbeidet med elever, lærere og organisasjonene viktig, og vi takker for at LNU engasjerer seg på vegne av norskfaget og elevene. Vi vil fortsette å arbeide for at prosessen er åpen, at vi involverer lærere og elever underveis og at informasjonen om eksamen blir god.

Oppdatert 20. mai.

1 kommentar

  1. Hvor kommer modellen avbildet i innlegget fra? Sammenlignet med eksempeloppgavene som er publisert, er det noen forskjeller. Der står det at i langsvaret skal elevene lese/lytte/se 1-2 tekstvedlegg, men i eksempeloppgavene er 2-3 vedlegg gitt. Det står også at elevene skal skrive ca. 800-1200 ord, mens det i modellen er oppgitt andre tall for både hovedmål og sidemål. Kommer det reviderte eksempeloppgaver etter denne modellen? Eller skal modellen endres?

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg igjen en kommentar
Skriv navnet ditt her