Mandag 3. oktober åpner vi årets elevundersøkelse – med endringer i spørsmålene om mobbing og krenkelser. Hvis du tenker at dette høres kjent ut, har du rett.

For tre år siden gjorde vi endringer i de samme spørsmålene. For å forklare hvorfor vi endrer igjen, må vi først spole litt tilbake:

Nedgang i mobbing etter endringer i 2013

I 2013 la vi til seks spørsmål om konkrete krenkelser: erting, utestenging, spredning av løgner, trusler, negative kommentarer om utseende og fysiske krenkelser som slag, dytting og sparking. Det gjorde vi for å få bedre kunnskap om elevene som mobbes og plages, slik at lærere og rektorer kan følge opp med riktige tiltak.

Da resultatene kom, hadde andelen elever som rapporterer om mobbing gått ned fra 6,8 til 4,2 prosent. Samtidig svarte 21,1 prosent at de hadde opplevd en eller flere av krenkelsene to til tre ganger i måneden eller oftere. Det ble debatt, og mange stilte seg spørsmålet:

Har spørsmålene om krenkelser påvirket elevenes forståelse av spørsmålet om mobbing?

NTNU samfunnsforskning undersøkte om årsaken til nedgangen i mobbing kunne henge sammen med at spørsmålene om krenkelser ble stilt før spørsmålene om mobbing. Resultatene ga ikke et entydig svar, men forskerne fant at det var en tendens til at elever som fikk spørsmålet om mobbing før spørsmålene om krenkelser, rapporterte om mer mobbing.

Innspill fra andre fagfolk

Etter at rapporten kom satte vi ned en arbeidsgruppe med Utdanningsdirektoratet, Læringsmiljøsenteret og mobbeombudet i Buskerud, og i januar 2016 inviterte vi forskere og andre aktører på feltet til et seminar for å diskutere Elevundersøkelsen. På møtet deltok blant andre Dan Olweus, Anders Bakken fra NOVA og Christian Wendelborg fra NTNU. I etterkant av seminaret fulgte vi opp innspillene og kom med forslag til nye spørsmål om mobbing.

Pilotering av nye spørsmål

Læringsmiljøsenteret testet ut forslagene på elever rett etter skolestart i høst. De intervjuet 17 elever i 5. klasse, 8. klasse og Vg1. Elevene svarte på nye spørsmål i undersøkelsen og forklarte hvordan de oppfattet spørsmålene.

Læringsmiljøsenteret har samlet elevenes tilbakemeldinger i en rapport. Vi har justert flere av spørsmålene etter tilbakemeldingene.

Endringer høsten 2016

I Elevundersøkelsen som starter 3. oktober er dette de viktigste endringene:

  • Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike formene for krenkelser er nå brukt som eksempler på mobbing.
  • Elevene får spørsmål om de er blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene, og hvor ofte. Deretter blir de spurt om hva slags mobbing de blir utsatt for.
  • Vi har lagt til egne spørsmål om «voksenmobbing» og digital mobbing. Elevene får også spørsmål om de selv har mobbet noen.
  • Definisjonen på mobbing er justert noe, for å gjøre den mer elevvennlig. Vi har blant annet lagt inn flere eksempler på mobbing.

Dette er definisjonen elevene blir presentert for i Elevundersøkelsen:

«Med mobbing mener vi gjentatte negative handlinger fra en eller flere sammen, mot en elev som kan ha vanskelig for å forsvare seg.

Mobbing kan være å kalle en annen stygge ting og erte, holde en annen utenfor, baksnakke eller slå, dytte eller holde fast.»

Hva betyr endringene for årets resultater?

Vår hypotese er at mobbeandelen kommer til å øke noe fordi hendelsene som før inngikk i spørsmålene om krenkelser, nå inngår i spørsmålet om mobbing. I tillegg har vi etter mobbe-definisjonen lagt inn flere eksempler på hva som kan være mobbing. Det kan også føre til noe mer rapportert mobbing.

Ulempen med å endre Elevundersøkelsen er at vi ikke direkte kan sammenlikne høstens resultater om mobbing med tidligere år. Vi mener likevel at argumentene for å endre undersøkelsen veier tyngre enn hensynet til brudd i statistiske tidsserier på nasjonalt nivå. Vårt mål er, og har alltid vært, at Elevundersøkelsen skal gi et riktigst mulig bilde av hvordan elevene har det.


Av Annette Qvam og Petter Haagensen, Utdanningsdirektoratet

Annette Qvam er direktør i avdeling for forskning og internasjonalt arbeid. Petter Haagensen er seniorrådgiver i samme avdeling og jobber med Elevundersøkelsen.

Les mer om brukerundersøkelsene våre på udir.no/undersokelser.

1 kommentar

  1. Jeg mener endringen fører til at resultatene ikke nødvendigvis avdekker mobbing, slik undersøkelsen gjorde før.

    Eksempelet på mobbing er i undersøkelsen:

    «Mobbing kan være å kalle en annen stygge ting og erte, holde en annen utenfor, baksnakke eller slå, dytte eller holde fast».

    Denne setningen er jo riv, ruskendes gal!

    Slik jeg forstår det, skulle «mobbing», i denne setningen, vært erstattet med «negativ atferd».

    Jeg er redd mange elever ikke ser denne setningen i sammenheng med setningen før (definisjonen på mobbing), og dermed vises som mobbeofre i resultatene.

    Hvis en elev er blitt dyttet en gang, kalt stygge ting en gang, blitt ertet en gang, holt utenfor, slått, baksnakket, dyttet eller holdt fast en gang, vil vel ikke det si at eleven blir mobbet?

    Er jeg helt på jordet?

    mvh Simen

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg igjen en kommentar
Skriv navnet ditt her