I rapporten «Teknologi og programmering for alle» anbefaler en ekspertgruppe å opprette et nytt obligatorisk teknologifag i grunnskolen. Vi har invitert ekspertgruppen til å forklare hvorfor her på bloggen.
Det er vi i Utdanningsdirektoratet som har bestilt rapporten. Nå er den en del av kunnskapsgrunnlaget om hvilken kompetanse fremtidens elever skal ha innenfor teknologi og teknologirelaterte emner.
Et eget fag i teknologi og programmering vil gi et godt grunnlag for fornyelse av det faglige innholdet både i realfagene og i øvrige fag. Faget bør være praktisk, og gi eleven mulighet til å tilegne seg grunnleggende teknologisk kompetanse.
Skolen må speile samfunnsutviklingen
Den teknologiske utviklingen går fort, og teknologiens plass i samfunnet må gjenspeiles i skolen. Digital teknologi har endret samfunnet vårt radikalt de siste tiårene, og vil fortsette å endre hvordan vi utfører våre daglige oppgaver i årene som kommer.
Alle elever har behov for en opplæring som gjør dem i stand til å forholde seg til teknologi i hverdagen, ta stilling til dilemmaer som den teknologisk utviklingen skaper, og forstå hvordan teknologi kan fremme eller hemme en bærekraftig utvikling. Noen elever vil i framtiden bruke det de har lært i utviklingen av ny teknologi.
Hva skal elevene lære?
Digital teknologi er både et kunnskapsområde i seg selv, og et sentralt verktøy for andre områder og fag. Teknologi som kunnskapsområde har både praktiske og kreative elementer i seg. Elevene får erfare at de kan bruke både hender, hode og skapende evner gjennom teknologi. Et kjennetegn på teknologi som redskap er at det skal fylle en oppgave og ha en funksjon i en større sammenheng.
Opplæringen i et nytt fag må gi alle elever mulighet til å skape, utforme og designe både enkle og mer sammensatte teknologiske produkter med ulike materialer og teknikker. Elevene må selv få programmere en datamaskin til å utføre oppgaver. Praktiske ferdigheter og prosesskompetanse vil danne et verdifullt grunnlag for videre opplæring og arbeidsliv.
Teknologi som eget fagområde
I dagens skole får elevene opplæring i teknologi gjennom Teknologi og design som er et hovedområde i naturfag og valgfaget Teknologi i praksis på ungdomstrinnet. Dagens læreplan omfatter ikke opplæring i programmering. Erfaring fra Norge og andre land viser at det ikke er hensiktsmessig å lære om teknologi ved å integrere det i andre fag. I Norge er det flerfaglige emnet teknologi og design ikke knyttet til naturfagets tradisjonelle identitet og metoder, og mange lærere opplever at de ikke har den kompetansen som skal til for å undervise i teknologi.
Resultatet er at emnet blir systematisk nedprioritert, og dets egenart overdøves av naturfagets veletablerte tradisjoner og fagkultur. Teknologi som fagområde bør derfor stå på egne ben i læreplaner og i undervisning. Et teknologifag i grunnskolen vil også kreve kompetanseutvikling av lærere til faget og det må få sin plass i lærerutdanningen.
Les hele rapporten «Teknologi og programmering for alle»
Utrolig bra! Vi i Lær Kidsa Koding! er veldig glade i dag. Tusen takk for at dere gjør dette. Vi gleder oss til videre samarbeid i denne dugnaden
Som lærer i valgfag programmering ønsker jeg dette faget hjertelig velkommen i skolen. Håper dette blir en realitet!
Ja, det er på tide. Et viktig fag framtiden.
Som rektor gjennom 32 år hilser jeg dette velkommen!
Ikke glem at vi allerede har et utmerket fag, arbeidslivsfag som er meget aktuelt for å kvalifisere elevene innen mange deler av dette fagområdet.
Skal Norge vera konkurransedyktige i framtida må elever vita logikken med koding og få prøve koding i praktisk bruk. Då vil elever kunne sjå mogelegheiter med vidare utdanning innafor innovasjon og teknologi som igjen kan skape framtidige arbeidsplasser.
1. Det fremstår vel som om de fleste tilhengerne av et nytt teknologifag egentlig tekner på digital teknologi. Jeg tror det er en nyttig og viktig presisering. Upresise debatter fører lett til misnøye i etterkant.
2. Jeg er opptatt av teknologi i mange sammenhenger og tror definitivt at grunnleggende kompetanse knyttet til teknologiutvikling, f.eks. koding, bør få en plass i skolen. Så må man drøfte hva dette innebærer. Er det kun kodingens språk som skal læres? Hvilke etiske og estetiske problemstillinger hører med i den grunnleggende kompetansen skolen bør gi? Hvordan påvirker digital teknologi samfunnsutviklingen lokalt, nasjonalt og globalt? Påvirker digital teknologi språket? Etc.
Dette kan altså bli et snevert fag som kun omhandler koding, men jeg er usikker på om mangel på kontekst og bredere refleksjoner på lang sikt tjener samfunnsutviklingen. Eller det kan bli et bredt anlagt fag, men da ser vi at det egentlig griper inn i de fleste eksisterende skolefagene. Med den enorme fagtrengselen vi opplever i skolen allerede er det derfor ikke uproblematisk å dele elevens skoleuke inn i enda en bolk. (Og i mange sammenhenger trolig enda en lærer.)
Så hva gjør man da? Legger til koding i alle fag? Noe al la innføringen av grunnleggende ferdigheter? Vel, det er kanskje ikke så enkelt heller, for vi har ikke bare fagtrengsel, men også en emnetrengsel i hvert enkelt fag. Dette går på bekostning av dybdelæring, noe som er grundig belyst, bl.a. av Ludvigsenutvalget.
Selv om jeg tror vi trenger å øke elevenes kompetanse rundt digital teknologi, f.eks. med koding, så er det å rope på et nytt fag derfor ikke nødvendigvis hensiktsmessig. Man kan ikke lenger «klatte» på eksisterende læreplaner og fag, i den tro at det alltid er plass til «bare litt til». Elevenes skoledag er allerede sterkt fragmentert. Gjør gjerne lokale forsøk, men å innføre et nytt fag «neste uke» blir feil. (Uka etter kommer jo dessuten et nytt forslag om enda et fag…)
La debatten om eget fag bli en del av den store debatten som nå tvinger seg frem, der faginndeling sees i lys av både faglig og fagovergripende kompetanse. Til syvende og siste er det jo ikke hvilke fag elevene hadde på skolen som teller, men hvilken kompetanse de kommer ut med.
Ja – programmering bør virkelig være en del av norsk grunnskole. Jeg er derimot usikker på om det er riktig å hele tiden tenke det som eget fag. Fagliggjøring av et område/tema sinker utforskningen og nysgjerrigheten i skolemiljøet. Da mister man raskt den sosiale læring.
Et eksempel: Skolen har f.eks. mere å hente på at musik, dans drama er del av skolen kultur, mer enn at det egne fag. Aktiviteten betyr mer enn pensum.
På samme måte syns jeg det er ganske våsete å snakke om lese, skrive og muntlig. Alle vet dette er språklig kompetanse.
Programmering er en måte å tenke på. Desto mer du kan om det – desto mer myndiggjøre du elever til å skap, utvikle, tilpasse, raffinere, sikre, bruke teknologi som omgir oss. Hacking er faktisk den beste måten å lære på.
I praksis betyr det like gjerne at elevene lager en app, som at de får vekkerklokka til å vekke seg med riktig sang, rett volum, til rett tid og i rett rom. Språk er også «programmering».
Så ja – programmering må definitivt bli en del av den oppvoksende generasjons grunnforståelse. Denne gang tror jeg lærerne har like godt av å lære fagområdet som elevene allerede leker med det.
Så oppsummert: Jeg skal spent følge med på hvordan den faglige tilnærmingen gjør at en generasjon mister muligheten…før det ender med en løsning som ikke engasjerer.
Hvordan implementerer vi best ulike varianter og nivåer av programmering i skolen?
Det er ikke lett å svare på. Det er nærliggende å ønske seg tverrfaglighet og fagovergripende læring, med tilhørende «grunnleggende ferdighet» i programmering hos både lærere og elever. Hva skal til for å få til det? Ganske mye…
I mitt arbeid har jeg møtt mange lærere som hev seg på Pascal programmering i overgangen 80/90 tallet. Den gang var det grunnleggende IKT kompetanse for lærere. Terskelen var høy og mange så ikke relevansen. Så kom Windows og både Pascal- og DOS programmering ble lagt vekk ganske fort. Folket fikk makta over maskinvaren på en langt enklere måte.
Må alle lære seg å programmere?
Jeg vet ikke. På høyskolene er programmering egne fag og fagfordypninger. Spesialisering som krever eget fokus. Jeg skjønner godt at forslaget som kommer nå tar utgangspunkt i et eget fag. Programmeringens egenart likner en del på det å lære seg språk. Det er jo språk. Samtidig er det mye logikk og matematikk.
Hva med den globale utviklingen og Norge i konkurranse med resten av verden?
Vi aner alle sammen at verdiskaping og nyskaping innenfor IKT er svært viktig for at landet skal henge med i den globale konkurransen framover. Når jeg tenker på dette øker motivasjonen for å integrere det mer i grunnutdanningen. Det vil være krevende, JA! Utvilsomt. Men kan vi la være?
Hvis integrering i grunnutdanningen, – finnes det verktøy som gir en bedre tilgjengeliggjøring? Og hva skal være med? Skal vi velge oss ut et par av de viktigste språkene som eksempler? Skal man lære de viktigste prinsippene slik at ikke neste gerasjoner blir sittende fast i noen få programmeringsspråk?
Det er MANGE spørsmål som er vanskelig å besvare. Jeg elsker jo Swift Playground som er kommet nå. Og det gjør koding tilgjengelig som bare det. Men da blir også fokuset Apples Swift, som riktignok er blitt Open Source. OG som kanskje vil være verdens største programmeringsspråk om noen år… Men allikevel. Det var det å ikke låse seg inne, da.
Det er flere spørsmål enn svar på nåværende tidspunkt. Men jeg er svært glad for at myndighetene setter fokus på programmering og begynner gå opp den nye løypa. Antakelig vil den bli til mens man går slik som mye annet er blitt til gjennom historiens løp.
Nå er det et par måneder siden denne rapporten ble publisert og av 10 kommentarer kommer alle fra menn. Dette illustrere et viktig poeng fra rapporten, nemlig utfordringen med å rekruttere jenter til teknologi-yrker og spesielt programmering.
Det er veldig bra at det har kommet valgfag i teknologi og forsøksvis programmering på ungdomsskolen. Men det er bare et valgfag og vi sliter med fortsatt med tradisjonelle valg blant elever. Valgfaget er ofte den ene muligheten de har til å velge seg noe «litt mindre skolete fag» og da er det kanskje ikke så overraskende at fag som fysisk aktivitet og sal/scene virker mer tiltrekkende enn teknologi i praksis. Og jentene vil i mye mindre grad velge teknologi enn guttene. Det er veldig synd fordi mange av dem ville fått vekket en interesse hvis de bare fikk mer innsikt i hva det handler om. Da bør de få erfaringer med teknologi og programmering andre steder enn i valgfaget. Både i barneskolen, ungdomsskolen og på videregående.
Om det bør være et eget fag er et interessant spørsmål. I rapporten om «Fremtidens skole» pekes det på stofftrengsel i skolen og behov for mer dybdelæring. I den sammenheng er det lett å tenke at flere fag ikke er noen god idé. Men samtidig kan en stille spørsmål ved den tradisjonelle inndelingen i fag med hver sine læringsmål og kompetansekrav. Og om alle mål og krav i dagens læreplan bør være med videre eller om de heller bør reduseres og vike plass for mer aktuelle behov knyttet til bl.a. teknologi og programmering.
Følger spent med videre på hva som skjer.