I november og desember publiserer vi resultater fra nasjonale prøver, i tillegg til tre internasjonale undersøkelser, PISA, TIMSS og TIMSS Advanced.
Vi er vant til stor interesse for prøvene og undersøkelsene og ønsker en debatt om resultatene velkommen. For oss er det viktig at debatten er faktabasert.
Både nasjonale prøver, PISA og TIMSS gir skolene og oss som myndigheter viktig informasjon om elevenes ferdigheter og kunnskaper, men det er noen viktige forskjeller du bør være klar over.
Måler ikke alt
Det er viktig å understreke at prøvene og undersøkelsene bare utgjør deler av kunnskapsgrunnlaget vårt. Nasjonale prøver, TIMSS og PISA kompletterer hverandre, men verken alene eller sammen måler de alt om norsk skole.
Her er en oversikt over hva som undersøkes, hvem som svarer og hvor ofte:
| PISA | TIMSS | TIMSS Advanced | Nasjonale prøver | |
| Hva undersøkes? | Elevenes kompetanse i matematikk, naturfag og lesing. Samsvarer i høy grad med norske læreplaner. | Elevenes kompetanse i matematikk og naturfag. Samsvarer i høy grad med norske læreplaner. | Elevenes kompetanse i matematikk og fysikk. Samsvarer i høy grad med norske læreplaner. | Elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. |
| Hvem svarer? | 15-åringer på et utvalg skoler i 65 land. I Norge deltar rundt 9 prosent av 15-åringene. | Elever på 4.,5.,8. og 9. trinn, på et utvalg skoler i 60 land. I Norge deltar rundt 7 prosent av elevene på hvert av disse trinnene. | Vg3-elever som tar avansert matematikk eller fysikk, på et utvalg skoler i ni land. I Norge deltar cirka 5000 elever. | Alle elever på 5. trinn, 8. trinn og 9. trinn i Norge. |
| Hvor ofte? | Hvert tredje år | Hvert fjerde år | Varierer, ble sist gjennomført i 2008 | Hvert år |
| Gir informasjon til hvem? | Myndighetene | Myndighetene | Myndighetene | Alle nivåer i skolen |
Elevene får ikke karakter på verken de nasjonale prøvene eller på de internasjonale undersøkelsene.
Hvorfor er vi med?
Felles for PISA, TIMSS og nasjonale prøver er at de gir oss kunnskap som kan bidra til å gjøre norsk skole bedre på noen utvalgte områder. Vi har gjennom mange år jobbet for å få et bedre og mer helhetlig kunnskapsgrunnlag. Dette gir oss et godt utgangspunkt for å forstå resultatene vi nå snart vil få, både i et nasjonalt og et internasjonalt perspektiv. Resultater fra undersøkelsene sammen med annen informasjon hjelper oss også til å prioritere ressurser og innsats. De siste 15 årene har det for eksempel vært flere satsinger på både lesing og realfag, og sånn sett får resultatene betydning helt inn i klasserommet.
Selv om de internasjonale undersøkelsene gir viktig informasjon, er de ikke utviklet for å være et verktøy den enkelte lærer og skoleleder kan bruke for å tilpasse undervisningen i klasserommet til den enkelte elev. Det er derimot de nasjonale prøvene.
Nasjonale prøver – tilpasset undervisning
Nasjonale prøver gir kommunen, rektorene og lærerne tilgang på avanserte og presise analyser av elevenes resultater. Analysene gir et grunnlag for å vurdere hva en skole, en klasse eller en elev bør arbeide mer med: Hvilke oppgaver mestrer eleven godt, hva strever eleven med og hvordan kan undervisningen tilpasses best mulig?
Prøveresultatene forteller ikke alt om klassen eller eleven, og det vet læreren. Resultatene må sees i sammenheng med det man vet om eleven fra før. Læreren kjenner eleven best og kan gjøre de gode vurderingene og snakke med eleven: Forstod hun ikke oppgaveformen, eller er det hull i kunnskapen? Fikk hun til noe hun ikke pleier å få til? Slike samtaler legger til rette for læring.
Når kommer resultatene?
- Nasjonale prøver 8. og 9. trinn: 15. november
- TIMSS og TIMSS Advanced: 29. november
- Nasjonale prøver 5. trinn: 1. desember
- PISA: 6. desember
Vil du vite mer om resultatene? Følg med på udir.no, Facebook og Twitter.
6. desember kl. 13.00 arrangerer vi også et fagseminar om resultatene fra PISA, TIMSS og TIMSS Advanced. Alle interesserte er velkomne til å melde seg på.
Hei.
Går det an å sammenlikne PIAAC og TIMMS Advanced, eller tester de ulik kompetanse? Hvis de tester det samme, hvorfor gjennomføre begge?
Ellers, gratulerer med godt resultat og fortsett arbeidet med å prioritere økt kompetanse hos læreren, tidlig innsats og algebra!
Beklager sen tilbakemelding, vi har ikke sett kommentaren din før nå.
Det er ikke mulig å sammenligne resultatene i PIAAC med resultatene fra TIMSS Advanced. Dette skyldes blant annet at studiene tester ulik kompetanse og fordi målgruppen (dvs. de som testes) ikke er den samme i de to studiene.
PIAAC undersøker voksnes kompetanse i lesing, tallforståelse og problemløsning med IKT. TIMSS Advanced undersøker elevers kompetanse i matematikk og fysikk. Mens målgruppen for PIAAC er bred (representativt utvalg av voksne mellom 16 og 65 år), er målgruppen for TIMSS smal, da den kun undersøker elever som spesialiserer seg på høyeste nivå i matematikk og fysikk i siste år på videregående skole. I Norge dreier det seg om elevene som tar matematikk R2 og fysikk 2 på VG3.
«Selv om de internasjonale undersøkelsene gir viktig informasjon, er de ikke utviklet for å være et verktøy den enkelte lærer og skoleleder kan bruke for å tilpasse undervisningen i klasserommet til den enkelte elev. Det er derimot de nasjonale prøvene.»
Dette er ikke riktig.
Nasjonale prøver gir ingen hjelp til tilpasset opplæring, slik jeg erfarer. De forteller oss i beste fall det som vi allerede vet om elevene. I tillegg tar det motet fra elevene å jobbe med så mange oppgaver som de ikke forstår. Null mestringsfølelse. Bortkastet tid. Frustrerte elever og oppgitte lærere.
Vi prøver nå å forberede oss til prøvene, men prøvene fra 2016 på 5. trinn i matematikk legger jo opp til at elevene er på et mye høyere nivå enn det som er kravet i Kunnskapsløftet etter 4. trinn. Flere av tekstoppgavene kunne man ha funnet i en mattebok på 8. trinn. Det er kun de sterkeste elevene som klarer å tenke seg frem til noen av svarene. Men både de og de andre elevene sitter igjen med en følelse av at de ikke mestrer. De har masse kunnskaper i matematikk som de ikke får vise at de kan. Dersom dette skal være et nyttig redskap må det jo vise hva elevene også mestrer! Etter en time med øving har jeg mest lyst å frita hele klassen fra testene. Håper dere lager prøver i år tilpasset det kognitive og språklige nivå en 10-11-åring faktisk ligger på. OG UT FRA KUNNSKAPSLØFTET. Da må UDIR lytte til lærerne, se på læringsmålene, og heller ta dere en tur i klasserommene dersom dere er usikre.