Vi hører mye om de som er utenfor opplæring og arbeid, og det er kjempeviktig å følge opp disse.  Men hva med de som står på vippen, de som står i fare for å falle fra? Disse hører vi ikke like mye om.

«Vippe-kidsa» er imidlertid et tema i Marte Spurkland sin bok Klassen.

I et innlegg i VG skrev hun:

«I fortellingene om hvem vi er (og vil være) som samfunn må «vippe-kidsa» med. Om de vipper rett eller gal vei angår oss alle.»

– Marte Spurkland, VG 22.10.17

I et utdanningsperspektiv kan vi si at det er to typer utsatte barn og unge – de som har falt ut av skole/jobb som vi jobber med å få inn igjen, og de som står i fare for å falle fra. Jeg skal nå si litt om hva vi vet om den sistnevnte gruppa, de vi her kaller «vippe-kidsa».

Fraværet til «vippe-kidsa»

Hvis vi ser på fravær i videregående, er det ungdommer som hun lengst til høyre (se bilde lengre ned) vi tenker på når vi snakker om «vippe-kidsa». La oss kalle henne Tale.

Tale er en del av gruppa med det 10 prosent høyeste fraværet. Hun er borte flere uker og titalls timer i året. Kommer hun til å gjennomføre videregående? Denne bekymringen var av de viktigste grunnene til at fraværsgrensen ble innført høsten 2016.

Median timer fravær, fra det ti prosent laveste til det ti prosent høyeste fraværet. 2017-18.

Hvis vi gjør Tale og de andre ungdommene om til søyler, som vi som jobber med statistikk ofte gjør, så ser vi at fraværet har gått ned, også for de med det 10 prosent høyeste fraværet.

Gruppen Tale representerer hadde en nedgang i fraværet på 12 timer etter fraværsgrensen ble innført. Det er en nedgang på 22 prosent. Fraværet gikk ned for alle grupper, men det er spesielt de med høyest fravær fraværsgrensen har søkt å nå.

Median timer fravær, fra det ti prosent laveste til det ti prosent høyeste fraværet. 2015-16 til 2017-18.

Så kunne vi stoppet der. Dette er jo kjempebra! Disse elevene hadde 22 prosent høyere fravær før fraværsgrensen enn etter. Suksess! Men, da er det viktig at vi som jobber med statistikk ikke bare slår oss til ro med det, men sjekker ut flere kilder til kunnskap.

For det at fraværet går så kraftig ned, det kan jo være fordi elevene med høyt fravær nå mister vurderingsgrunnlaget i så mange fag at de slutter i istedenfor? At de ikke er med i den lilla søylen i det hele tatt?

Er det flere elever som slutter?

Nei, tvert imot. Vi har sett en jevn nedgang i andelen som slutter i løpet av året de siste årene.

Andelen som har sluttet i løpet av året. 2013-14 til 2017-18

Det er også stadig færre ungdommer som står uten og utenfor videregående opplæring. 15 prosent av ungdommer i alderen 16 til 25 er verken i eller har bestått videregående opplæring. Det er en nedgang på 2,2 prosentpoeng siden 2013. Vi har heller aldri målt høyere gjennomføring i videregående enn nå. 74,5 prosent av 2012-kullet har gjennomført videregående i løpet av fem år. Dette er en økning på 1,5 prosentpoeng fra året før. Det er også færre ungdommer som blir fulgt opp av oppfølgingstjenesten fordi de ikke er i arbeid eller opplæring. Det er om lag 1000 færre ungdommer i juni i år enn det var i juni i fjor.

Hva med karakterer – er det flere som ikke får vurdering i fag?

Nei, også her ser vi en liten nedgang de siste årene. Tall fra 2017-18 viser at 3 prosent av elever mangler vurderingsgrunnlag i minst ett fag.

Andelen elever uten vurderingsgrunnlag (IV) i minst ett fag. 2015-16 til 2017-18

Tilbake til Tale. Hun vi er redd ikke vil fullføre. En av «vippe-kidsa» som Spurkland kaller dem. Vi vet altså at fraværet går kraftig ned, også for de som har så høyt fravær som Tale. Flere gjennomfører, færre slutter, færre står uten standpunktvurdering og det er færre som står utenfor opplæring og arbeid. Mange piler peker i riktig retning med andre ord.

Men hva hvis Tale vil bli snekker? Da trenger hun en læreplass. Det å stå på vent er en mulig tredje form for utenforskap. Hva vet vi om hva som skal til for at Tale skal få læreplass?

Hva vet vi om sjansene for å få læreplass?

Jo, vi vet at ungdommene som får læreplass i gjennomsnitt har 6,8 flere karakterpoeng og 3,6 prosentpoeng mindre fravær enn de som ikke får læreplass.

Når vi vet at fravær har betydning for ungdommers muligheter for å få læreplass, er det gledelig å se at fraværet på yrkesfag har blitt betraktelig lavere de siste årene, og nå er lavere enn fraværet på studieforberedende utdanningsprogram. Vi vet også at karakterene til elever i videregående blir gradvis bedre.

Fortsatt står 3 av 10 uten læreplass – hvorfor det?

Vi vet at det er flere søkere, men er de egentlig ikke kvalifiserte? Eller har vi for få læreplasser? Temaet for Utdanningsspeilet 2018 – Utdanningsdirektoratets årlige statistikkpublikasjon – skal være yrkesfag. Vi skal blant annet jobbe videre med å forstå hvorfor disse ungdommene ikke får læreplass.