Verden er ikke delt opp i fag

Jeg støtter denne tankegangen 100%. Både som elev og lærer har jeg opplevd skolens organisering som direkte ødeleggende for læring. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har måttet bryte opp i elevenes arbeider, bare fordi «timen er ferdig». Det er «skolsk» og «uekte», og reflekterer i liten grad hvordan arbeid foregår i store deler av arbeidslivet (så fremt man ikke jobber i skolen da). En temabasert undervisning, med fokus på dybde, helhet og sammenheng, er etter mitt skjønn veien å gå.

Jeg vil i tillegg oppmuntre til større samarbeid mellom skolen og samfunnet. Etter hvert som vi evner å se fagene i sammenheng, kan vi kanskje også i større grad se undervisningen i sammenheng med det som skjer utenfor skolen. Jeg har selv god erfaring med å samarbeide med eksterne aktører, der elevene eksempelvis har fått «oppdrag» som skulle løses. Slike undervisningsformer kan bidra til å øke motivasjonen, samt trene dem i arbeidsformer som ligner mer på det de vil møte i arbeidslivet. Det finnes allerede gode opplegg og progarmmer for denne formen for læring, eksempelvis elevbedrift, entrepenørskap i skolen, Nysgjerrigpermetoden mm. La oss bygge videre på disse bevegelsene.

Jeg har fulgt arbeidet med utarbidelsen av nye læreplaner tett, og jeg må si at mye at det som er på gang er «musikk i mine ører». Gleder meg til å høre fortsettelsen, og jeg skal gjøre det jeg kan for å stemme i.

Hipp hurra!
Med tverrfaglig og flerfaglig undervisning, hvor elever får være aktive og forskende i egen læring, blir skolehverdagen et langt mer spennende sted tror jeg. For både lærere og elever.

Ein flott tankegang. Det er kjempeviktig å lære elevene å stille spørsmål, sjå sammenhengar, reflektere og finne fram til løysingar saman med andre elevar.
Eg håper dei nye læreplanane også legg opp til andre eksamensformer enn dei vi har no, eller helst fjerner eksamen heilt. Så lenge vi har eksamen (og vurdering med karakter) i andre enden, er eg redd at både elevar og lærarar vil kvie seg for undervisning som ikkje førebu for eksamen og som er vanskeleg å vurdere med eit tal. Vurdering for læring må bli enda viktigare, eksamen og talkarakterar bør ein leggje bort.

Veldig enig!!! Skulle gjerne sett «personlig økonomi» som et prioritert tema! Her kan man trekke inn spesielt samfunnsfag og matte. Det må da være en viktig investering i fremtiden at barn lærer betydningen av å bidra til samfunnet ved å jobbe, samt med skattepenger. Det å få en forståelse av hvordan man skal planlegge sin privatøkonomi, spare, investere og ikke minst hvor farlig det er å ta opp kredittkortgjeld før man er ferdig utdannet og har en fast inntekt, samt hva man isåfall burde bruke kredittkortet på og ikke. Man skal ikke være prisgitt sine foreldres økomiske forståelse, noe man på mange måter er idag. Jeg hørte hvertfall lite om privatøkonomi gjennom grunnskole og vgs.

Spennende å følge! Kan det tenkes at morgendagen, trenger en kombinasjon av pedagogens kunnskap og delingskultur for å lykkes? Kan det være slik at rammene og administrative forhold skal være, men at undervisningen skal kunne «shoppes» av hver enkelt elev for å bygge sin egen kompetanse og mål? Her vil støtteapparat i skolen være sentralt for pedagogen. Kan det også være slik lærerens kompetanse og elevens læring kan skje på mange flater, langt utenom den tradisjonelle timeplanen?

Absolutt enig i denne tankegangen

Ja til at dette er fremtiden

Lærerene må omsider da få mer tid til planlegging av det som skjer i klasserommet

Så flott å lese dette! Jeg gikk et år på praktisk estetisk linje på Sagene lærerskole hvor vi ble opplært til i å integrere disse fagene i de teoretiske fagene, der det falt naturlig inn! Derfor har jeg også lettere klart å integrere fag og det beste i ny og gammel lærdom! Men for å få det til i dag med mange faglærere, må lærere samarbeide, som burde være mulig, for eksempel i stasjon/versksted-undervisning i perioder eller prosjekter, gjerne også nivådelte kurs, som elevene selv melder seg på etter bevisstgjøring ( etter tester f.eks.)

Svært enig.
Oppdelingen i for mange fag fjerner læringen fra virkeligheten.

Helt enig i at faggrensene i enkeltfag er for markante. Rom for tverrfaglighet basert på tema er vel forsåvidt ikke noen ny tanke , men det er nok veldig lokal styring på dette basert på lokale tilpasninger til læreplanen. Dette gjør, som med mye annet , til at det er stor forskjell f.eks. fra kommune til kommune på hvordan dette løses. Det er en nødvendighet med mulighet for lokal tilrettelegging også når man ser på organisering av skoledagen i tiden framover , i arbeidet med ny læreplan. Det sies at det er for mange fag , og jeg kan tildels si meg enig i dette , spesielt med tanke på at hvert av fagene har et hav av ulike kompetansemål som det søkes oppnåelse for i vurderingssammenheng. En bør nok ha dette også i tankene under arbeidet med ny læreplan. Er det mulig å begrense denne delen slik at det samlet sett blir færre «kulepunkter» å forholde seg til både for lærere og ikke minst elever ? En må heller ikke glemme viktigheten av den generelle delen i læreplanen , samt videre styrking i satsning på basisfagene. For å kunne jobbe med tverrfaglige temaer er det viktig at lesing , skriving og regning er ferdigheter som er på plass , samt kompetanse på å bruke digitale hjelpemidler. Håper også at dere som skal jobbe fram den nye læreplanen som bebudes sørger for å ha grundig kontakt med grasrota gjennom prosessen. Det er tross alt pedagoger , elever og foreldre på den enkelte skole som skal forholde seg til dette dokumentet og bruke det i sitt daglige virke , og viktigheten av en konkret og ikke alt for akademisk utforming er av vesentlig betydning.
Lykke til i det videre arbeidet ?

Får store vyer om universitet/høyskoler som vil samarbeide om prosjektet. Da vil konfliktløsning komme inn i opplæringen – ikke som eget fag, men som metode i mange sammenhenger. Lykke til!

Det er absolutt ønskelig – og absolutt mulig – å realisere dette. Men det forutsetter at lederepå alle nivåer, fra Statsråd, via skoleeier til rektorer virkelig ønsker dette og legger til rette for det. Det er også viktig å identifisere hvilke faktorer som direkte eller indirekte motvirker en tverrfaglig tilnærming, Politiske signaler er slett ikke entydige på at man virkelig har forstått og ønsker en tverrfaglig tilnærming slik det beskrives her.
Takk for godt innlegg og lykke til med arbeidet.

Ja. Dette har jeg skrevet en god del om i boka mi «Kulturelle hjørnesteiner» (Cappelen Damm Akademisk 2014) som bygger på forskning med skoler og barnehager i Tinn og Notodden kommuner om og for stedbasert læring som er en tilnærming til utdanning for bærekraftig utvikling. Pensum, kunnskap, og det vi vet, er ikke virkeligheten i seg selv, men representasjoner. Det største problemet er at fagene deler pensum i enten samfunnsfag eller naturfag. Dette gjør det etter mitt syn nesten umulig å få til en grønn omstilling i samfunnet. Så lenge utdanning for bærekraftig utvikling skal plasseres inn under en politisk strategi for naturfagene, så kommer vi ikke noen vei. Samfunns- og naturfagene må knas og vris og omformes. I virkeligheten er steder og landskap helheter, og mennesker opplever og erfarer landskapet akkurat slik, som helheter.

Amen! Dette er akkurat det løftet elevene våre trenger. En skolehverdag som motivasjon, lærelyst og entusiasme. Dette ser jeg lite av hos elever i dag. Det er virkelig behov for en skolerevolusjon. Noe må gjøres, og det du foreslår er absolutt skritt i riktig retning.

La oss ta elevene våre på alvor og gi dem verktøy de vil få bruk for i det virkelige livet!

Tusen takk for alle tilbakemeldingene.
Det er tydelig at dette engasjerer skolefolk. Vi skal gjøre vårt for å fremme tverrfaglighet og usynliggjøre faggrensene der det er naturlig.

Dette har vi allerede gjort på Drøbak Montessori ungdomsskole i flere år med gode erfaringer, selv om noen få fag fortsatt er adskilte fra temaundervisningen (men snart blir nok også disse en del av temaperiodene med stort fokus på dybdelæring). Kanskje dere som lager ny læreplan for 2020 vil komme og observere hos oss? Vi kunne også hatt en givende, pedagogisk diskusjon i etterkant av dette?

Dette er tanker som jeg kjenner igjen fra montessoripedagogikken. Jeg jobber på montessoriskole og tar PPU. Jeg ser veldig mange likhetstrekk mellom de nye læreplanene og det montessoripedagogikken allerede har gjort i mange år. Da tenker jeg både på det sosiokulturelle læringssynet, tverrfaglig undervisning og dybdelæring. Det hadde vært interessant å vite om det er en bevisst tankegang fra dere som jobber med de nye læreplanene?

For en del år tilbake hadde vi tverrfaglig prosjektundervisning på barne- og ungdomsskolenivå. Det var vellykket i noen sammenhenger, men for krevende for enkelte elever og ressurskrevende for lærere.
Barn og unge trenger struktur og avgrensede områder for læring. Hjernen fungerer slik at den liker inndeling for å skape system. Evne til å abstrahere og se sammenhenger utvikler seg gjennom først å se enkeltheter. Det er derfor vi har fag. Gjennom møte med ulike enheter utvides forståelsen for helhet og sammenheng. Hos mange først i voksen alder. Dette er viktig å vite i forbindelse med planer og iver etter å utvikle helhetsforståelse på tvers av fag tidlig i skoleløpet.
Dybde er heller ikke bredde, men nettopp dybde innen et fagområde eller tema. Unge i dag trenger først og fremst å se verdien av å konsentrere seg og gå i dybden av et område. Det er utfordrende i en tid hvor de fleste svar raskt kan søkes opp på nett og forblir døgnfluer i hukommelsen.
Lærere kan likevel samarbeide og legge til rette for en undervisning der en trekker noen paralleller til andre fag i eget fag. Da kan de elever det passer for ta det med seg og inspireres til videre tenkning.
Men først og fremst er egenstudier og variasjon innen metoder viktig, slik at elevene bevarer sin nysgjerrighet og lærelyst og får utvikle sine spesielle interesser og styrker. Et samfunn uten spesialområder for kunnskap er vanskelig å forestille seg. Noen blir sykepleiere, noen ingeniører, mekanikere, noen kunstnere.
Disse ulikhetene i evner og interesser trer ofte tidlig fram og må oppmuntres i skoleutvikling og i politikken. Da får vi trygge voksne som utfører et arbeid de trives med og passer til og slik finner sin plass i samfunnet.