Fremtidens klasserom – læringslaber for økt digital kompetanse

(Foto: Stian Kristoffer Sande/HSN)

Tenk deg et rom fylt med utstyr for programmering, Virtual Reality (VR), dataspill, og utstyr for musikk- og videoproduksjon, hvor målet er å styrke den digitale kompetansen hos studenter, fagansatte og lærere, og elever og barn i barnehage. Det finnes et nettverk av slike rom i europeiske land, inkludert Norge, og Utdanningsdirektoratet fungerer som sparringpartnere og rådgivere. Siste skudd på stammen er DigTek Lab på Høgskolen i Sørøst-Norge, Campus Notodden – og åpningen av dette rommet har vi gledet oss til. 

DigTekLab inneholder ulike soner, i et hjørne er det for eksempel skaperverksted, hvor man kombinerere digital teknologi med fysiske objekter. I andre soner kan man jobbe med presentasjoner og gruppeprosesser, eller skape innhold med video eller musikk. Men det er likevel ikke utstyret som står i sentrum. DigTekLab skal ifølge prosjektleder Elin Bøen være en arena for utforskning, læring, skaping og kritisk tenkning når det gjelder teknologi og læring.  

– Utvikling av læringsprosesser og læringsmetoder er viktigere enn dingsene som finnes i rommet, og DigTekLab er tenkt å være i en permanent betatilstand, og aldri bli helt ferdig, sa Bøen videre, under åpningen av DigTekLab.  

DigTekLab er en del av Nettverket Future Classroom Lab (FCL) som koordineres internasjonalt av European Schoolnet (EUN). Og i mars skal det være nettverkssamling for lærerutdannere fra hele landet, og Utdanningsdirektoratet satser framover på ulike samarbeidsprosjekter med fagansatte og studenter i DigTekLab.

Hva skal vi med læringslaber på lærerutdanningene?  

Utviklingen av nyutdannede læreres profesjonsfaglige digitale kompetanse er viktig for å styrke elevenes læringsutbytte, sørge for bedre læringsstrategier og å gi elever tilpasset opplæring. 

En rapport fra NIFU i 2013 viste at de fleste lærerutdanningene i Norge jobbet gjennomgående for usystematisk med studenters profesjonsfaglige digital kompetanse. Uten denne kompetansen vil nyutdannede lærere ikke være i stand til å gi elevene digitale ferdigheter, eller bruke teknologi i klasserommet kreativt og kritisk. Rapporten pekte på at mye stod og falt på lokale ildsjeler, og at kompetansen hos faglige ansatte var svært varierende. Mye av dette er sant også i dag, men flere lærerutdanninger har tatt interessante grep for å endre utviklingen. Slike læringslaber kan være med på å styrke denne kompetansen hos nyutdannede lærere.  

Flere læringslaber på universiteter og høyskoler 

Enkelte skoler og skoleeiere har de siste årene latt seg inspirere, og etter hvert har også lærerutdanningsinstitusjoner begynt å utvikle sine egne læringslaber, hvor målene som oftest er formulert rundt å utvikle lærerstudenters profesjonsfaglige digitale kompetanse, og bidra til en helhetlig tankegang rundt pedagogikk, didaktikk, og utforming av undervisningsrom. Norges arktiske universitet har hatt sin satsning Futurelab i drift i noen år, og Universitetet i Stavanger åpnet i oktober 2017 sin lab Didaktisk digitalt verksted. Det foreligger også prosjekter og planer på NTNU og Universitetet i Agder. Det er unikt for Norge at vi har flere læringslaber knyttet til lærerutdanningsinstitusjoner, så her skiller vi oss positivt ut i europeisk sammenheng.  

Det er ingen grunn til å vente seg mirakler fra læringslabene som etableres hos lærerutdanningene. Risikoen for at labene blir kostbare rom som ikke får en ordentlig forankring hos studenter og fagansatte er selvfølgelig til stede. Men initiativene kommer ikke fra et vakuum. Institusjonenes ledelse er vanligvis tett på prosessen, og læringslaber kan være en viktig del av institusjonenes strategi. Der man får koblinger til lokalsamfunnet, som for eksempel den planlagte kodeklubben som skal ha tilhold i DigTekLab, bør sjansen være desto større for å lykkes.  

Syntes du læringslaber på lærerutdanninger hørtes spennende ut? Følg med her på bloggen og på udir.no for forslag til ny metodikk, rammeverk og eksempler på slike laber rundt om i landet – og verden.