Jeg har aldri vært noe god i matte. Du er kanskje mer språkmenneske? Jeg hadde fransk på skolen, men jeg kan ingenting.
Kjenner du deg igjen i minst et av disse utsagnene? Da er du ikke alene!
Har du tenkt på hvor matteangst, språkvegring, logiske brister, jernteppe og følelsen av å ikke være blant de «flinke» kommer fra? Hvorfor får noen merkelapper som brenner seg fast fra tidlig skolealder og hindrer dem i å mestre såkalte «vanskelige fag»? Hvorfor er det greit å si at du er dårlig i matte eller strever med språkfag?
Mestringsfølelsen kommer
Matematikk og språkfag er to skolefag som mange har sterke meninger om, og som de bevisst eller ubevisst overfører til neste generasjon. Har du lett for matte? Ja, da må det vel være medfødt? Har du ikke språkøre? Da nytter det ikke å lære språk. Det er da opplest og vedtatt, eller?
Dårlige erfaringer fra egen skolegang og fikse ideer om at bare de av oss som er utstyrt med mattegenet eller «språkører» kan lære i disse fagene, kan være en årsak til at elever gir opp når oppgavene krever både øving, strev, kanskje til og med svette og tårer før mestringsfølelsen kommer. Det blir fristende å kaste inn håndkleet.
I så fall, hvordan endrer vi slike holdninger?
Vi lærer av å gjøre feil
Lærere som er tett på læringsarbeidet og ser hvilke feil elevene gjør, bruker det aktivt i klasserommet. I slike klasserom er ingen spørsmål dumme. Lærere som forstår hvordan de skal lære elevene å «klappe for feilene» (jf. Kristine Grue Langset sin artikkel i Aftenposten 18.8) er rustet til å få både elever og foreldre til å kvitte seg med merkelappene en gang for alle!
Når elevene har sprekker i grunnmuren og mestring uteblir, kan motivasjonen forsvinne på et blunk. Hvis elevene i tillegg får høre: «hun er nok ikke et typisk mattehode, broren din derimot…» eller « i vår familie har vi aldri vært flinke i språk…», ja da er den onde sirkelen i gang. Historien gjentar seg.
Vi må slutte å sette merkelapper
For å lære seg et nytt fag, er det avgjørende å bruke tid og krefter på å forstå og tilegne seg kunnskap. Det er lov å gjøre feil. Så håper vi at du som er forelder, onkel, tante, bestefar, bestemor eller nabo tenker deg om en gang til – før du setter en merkelapp på et ungt menneske som sitter full av forventning i et klasserom akkurat nå, selv om du kanskje ikke likte matte.
Og til deg som er elev, ikke tro på alt du hører! Du mestrer nemlig det du vil selv.
Ferske rapporter påviser at til tross for bra skoletrivsel er 30% av jentene i tiende preget av skolestress. Hvordan tror bloggforfatteren at siste setning i innlegget som peker på elevens vilje som nøkkelfaktor for suksess virker inn på stressnivået?
Mulig man mestrer det man selv vil. Men den kommentaren burde kanskje en rådgiver i udyr holdt seg for god til.
Hvis du har en datter som har NLD, dysleksi, dyskalkuli, og auditive prosesseringsvansker så er det ikke bare eleven dette kommer antagelig på. Faktisk så handler dette om dårlig undervisning, mangelfull hjelp og inkompetanse i skolen. Det er ikke elevens vilje dette alltid går på.
Hvis du ikke har lært det grunnleggende og aldri noen i skolevesenet kan hjelpe deg å ta igjen det tapte fra 3. klasse på barneskolen uten at det koster 800 kr for privatlivet og spesialpedagog. Så handler det ikke om hva du vil. Men hva som tilbys og legges til rette for.
Datteren vår er nå 23 år og går på videregående, men det er det vi som har betalt for og jobbet oss gjennom. Hun får panikkangstanfall av matteundrrvisning. Det henger igjen etter dårlig tilrettelagt hjelp på ungdomskolen. Alle kan ikke bare ta seg sammen. De trenger hjelp!!!
Se eksempler på praktisk matematikk for elever på Vg2 og Vg3 Interiør og Utstillingsdesign @bakkaiogu
https://instagram.com/p/BKq_xj_Asgo/
Flere elever synes matte er vanskelig, men opplever mestring når de arbeider i programfagene. Her regner elevene ut hvor mye materialer de trenger, å lage og forholde seg til budsjett, målestokk i teknisk tegning, 3D print og skalamodell med mer.