Av Sissel Skillinghaug, avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet
Innlegget sto på trykk i Klassekampen 29. april 2016.
I Klassekampen 27.4 skriver Rita Helgesen, leder av Norsk Lektorlag, et innlegg hvor hun problematiserer Utdanningsdirektoratets retningslinjer for hva som er fusk og plagiat til eksamen. I innlegget tar hun opp flere temaer enn vi kan svare på her, men at plagiat premieres kan ikke stå uimotsagt.
Plagiat premieres ikke
Helgesen hevder at elever som plagierer til eksamen belønnes. Det er ikke riktig. Hvis elevene bruker kilder til eksamen skal disse oppgis på en etterrettelig måte. Om de ikke gjør det, fører det mest sannsynlig til en lav karakter fordi eleven da ikke viser selvstendig kompetanse. Når det likevel ikke er en del av reglene for fusk, handler det om at det for sensorene vil være vanskelig å skille en elev som fortsatt bruker kilder på en umoden måte, fra en elev som bevisst har unnlatt å oppgi kildene.
Ideelt sett kunne vi ønske at vi klarte å se denne forskjellen i elevenes svar, men det klarer vi ikke i en anonym sensur. Konsekvensene av å fuske er at standpunktkarakteren din slettes og at du ikke får ta eksamen på nytt før det har gått et år. Når vi ikke kan være sikre på at det vi ser er bevisst fusk, er det vår vurdering at det vil være en for streng sanksjon. At elevene har vist lav kompetanse, og dermed får en dårlig karakter er en mer riktig reaksjon for elever i grunnopplæringa.
Hva er reglene for hjelpemidler til eksamen?
Med Kunnskapsløftet i 2006 ble alle hjelpemidler tillatt til eksamen, med unntak av internett eller andre verktøy som tillater kommunikasjon. Dette må forstås i forlengelsen av to forhold. Det ene er at det lokale handlingsrommet er et viktig premiss i Kunnskapsløftet. Det er skolene selv som velger hvordan de vil organisere opplæringen og hvilke læremidler og ressurser de vil bruke. Det vil med andre ord være en del variasjon i hvilke hjelpemidler elevene er kjent med, og som dermed er aktuelle og relevante for dem på eksamen. Bestemmelsen må også ses i sammenheng med tilpasset opplæring. Det er også individuelle variasjoner i hva som er gode og relevante hjelpemidler for den enkelte. Vi understreker derfor alltid at det er eleven selv, sammen med sin lærer som må bestemme hva som vil være gode hjelpemidler for seg.
Hvorfor tillot vi nettbaserte hjelpemidler fra 2015?
Regelverket om alle hjelpemidler til eksamen med unntak av internett blir i økende grad utfordret av at mange av de læringsressursene som brukes i skolen etter hvert er nettbaserte. Det var derfor nødvendig å åpne for at elever som bruker nettbaserte hjelpemidler i opplæringen, kan bruke disse til eksamen, på samme måte som at elever som er vant til å bruke papirbaserte hjelpemidler i opplæringen, kan bruke dette. Vi understreker at det fortsatt ikke er tillatt med åpent internett eller kommunikasjon.
Det er riktig at dette gir noe lokal variasjon i hvilke hjelpemidler elevene har tilgang til på eksamen, men det har sammenheng med at opplæringen også er ulik. Eksamen er ikke prøver i å bruke hjelpemidler, men i å vise hva du kan. At både opplæring og gjennomføring av eksamen varierer noe vet vi, og tar høyde for i sensuren.
Virker denne funksjonen fortsatt?
Som lærer i videregående skolen må jeg kommentere dette: Jeg syns det regelverket dere i Udir gir oss lærere, er veldig vanskelig å håndheve på en god måte, og at det gir gale signaler til elevene for senere studier.
Det grunnleggende problemet er at dere som utgangspunkt definerer at plagiat ikke er fusk: «Plagiat ikke er det samme som fusk. Fusk vil si at eleven har kommunisert med andre under eksamen. En plagiatkontroll avslører kun graden av uselvstendighet.» (Sitat fra deres artikkel «Sensurere eksamen», under punktet «Plagiatkontroll til eksamen».) Dette strider både mot vanlig oppfattelse av begrepet i alle akademiske sammenhenger (det er fusk å skrive av ordrett lange passasjer fra andres arbeid!) og mot hvordan begrepene brukes innen høyere utdanning. Eks: På nettsidene til Universitetet i Tromsø, på siden «Plagiat og fusk» [!], står det «Fusk eller forsøk på fusk er definert slik i eksamensforskriftene: […] å presenteres [sic] andres arbeid som sitt eget (plagiering).» Hvorfor retter ikke dere i Udir dere etter den vanlige, innarbeidede bruken av disse begrepene, den som elevene kommer til å møte etter videregående skole?
Det virker, fra hvordan du skriver om dette i denne teksten, at dere ikke forstår hvorfor dette er et problem, men at dere nærmest tryller dere bort fra dette problemet med ordmagi eller en veldig spesiell måte å se på verden: «Om [kildene ikke brukes på en etterrettelig måte], fører det mest sannsynlig til en lav karakter fordi eleven da ikke viser selvstendig kompetanse.» Hvorfor det? Eksempel fra min egen hverdag: I et langsvar i norsk er to relativt lange avsnitt om Wergeland og Welhavens forhold til romantikken ren avskrift fra et oppslagsverk og overhodet ikke markert som sitat eller med kildehenvisning. Men i resten av oppgaven viser eleven OK kompetanse i å analysere selve diktene som ligger ved oppgaven. Hvordan skal dette bedømmes, hva skal jeg gjøre med avskriften? Etter deres retningslinjer er dette ikke fusk, men «avslører kun graden av uselvstendighet» (Sitat fra sammen nettside, «Sensurere eksamen».), eleven «viser ikke selvstendig kompetanse». Si at resten av oppgaven ligger på 4-nivå. Hvordan vurderer jeg da helheten? Oppgaven har da en stor bolk som er avskrift – skal det vurderes som «blankt», dvs. at eleven mangler noe vesentlig i besvarelsen? Da ser man helt bort fra at dette er tyvgods; en elev som jukser (min begrepsbruk) med å skrive av og en som bare svarer på halve oppgaven vurderes da helt likt. Det er dette Helgesen helt riktig peker på i sitt innlegg: Da belønnes man for å plagiere; hvis man ikke kan noe, så er det «gratis» å prøve å skrive av, det vurderes uansett ikke som noe verre enn om du ikke kan noe. (HVIS det oppdages! Hvis det ikke oppdages, så blir man jo alltid belønnet.) Eller skal avskriften trekke det øvrige innholdet MER ned enn om det hadde vært blankt, dvs. tilordnes en «negativ vekt»? Det er jo ulikt alle andre vurderinger vi gjør, vi vurderer jo alt annet på skalaen 1 til 6, så da havner plagiering i en egen kategori – som vi like gjerne kan kalle for juks og ha egne regler for hvordan vi håndterer.
Eller skal vi vurdere *hvordan* eleven jukser (igjen den normale bruken av begrepet, ikke deres), dvs. se om eleven klarer å stjele et relevant og godt avsnitt fra noen andre? Dette virker jo absurd, og de fleste utenfor skolesystemet vil nok syns at dette selvfølgelig er helt galt, men jeg må innrømme at jeg ikke lenger er like sikker på om vi lærere har deres ryggdekning i av avvise denne håpløse tolkningen, for jeg syns noen uttalelser jeg har lest fra dere (som jeg dessverre ikke klarer å finne nå) peker i denne retningen, à la «plagiat skal vurderes som lav kompetanse fordi det som oftest ikke er et godt svar på spørsmålet». Da vurderer man jo hvordan tyvgodset fungerer i sammenhengen, altså vurderer hvordan eleven jukser, og å stjele med stil vil da vurderes som høy kompetanse. I eksempelet ovenfor var de to avsnittene kjempegode oppsummeringer av Wergeland og Welhavens forhold til romantikken – mye bedre enn noen elev noen gang ville ha klart å skrive selv (mest sannsynlig også mye bedre enn noe jeg selv også ville ha klart å skrive – det er flinke folk som skriver på snl.no!). Skal det da trekke OPP fordi det er et kjempegodt svar på oppgaven som eleven har tilranet seg og satt inn i oppgaven sin? Da gjelder det jo bare å finne gode puslebrikker å bygge opp oppgavene av og knytte dem sammen med noen egne betraktninger. Jeg håper det ikke er dette dere ønsker fra Udirs side, at dere ser hvor absurd det er.
Men, spørsmålet mitt er svært alvorlig ment: Hvordan skal en slik oppgave vurderes? Nå føler jeg at man kan argumentere omtrent for alle konklusjoner: Eleven bør få 6, siden oppgaven som helhet er veldig god (ser bort fra at noen andre har skrevet store deler av den, tyvgodset fungerer godt i sammenhengen), eleven bør få 4 («vurderer det som er der», ser på avskriften som «nøytral fyllmasse»), eleven får 3 (oppgaven har et hull, men ser ellers bort fra at dette er stjålet fra noen), eller eleven bør få 1 (å plagiere/jukse på denne grove måten viser svært lav kompetanse i faget, det trumfer det (andre) eleven har vist. Jeg VET at omtrent alle disse ulike tolkningene brukes av lærere rundt omkring (unntaket er å vurdere det som 6, det er å faktisk anvende «Udir-logikken», og det tror jeg ingen gjør.)