Trives du som lærer? Liker du å holde deg oppdatert på fag og fagdidaktikk? Da kan satsingen på lærerspesialister være noe for deg. I hvert fall dersom du i tillegg ønsker å være en pådriver for utvikling på skolen din.
Vi har vært i kontakt med fire av kommunene som prøver ut lærerspesialistordningen, og tar dere her med på turen fra Marnardal i sør til Finnmark i nord for å se på hvordan de gjør det.
Hva er en lærerspesialist?
De er fire av omlag 120 kommuner som prøver ut alternative karriereveier for lærere som ønsker nye utfordringer og profesjonell videreutvikling, samtidig som de fortsetter i klasserommet. Lærerne det gjelder, blir kalt for lærerspesialister. Disse lærerne får i oppgave å holde seg oppdatert på fag og fagdidaktikk, samtidig som de har en viktig rolle i den kollektive profesjonsutviklingen på skolen. Det kan for eksempel innebære å være i front i implementeringen av fagfornyelsen, ta initiativ til å gjennomføre skolebasert vurdering eller å lede faglige prosjekter. Lærerne som prøver ut funksjonen som lærerspesialist, får enten økt lønna si med om lag 56 000 kroner i året, eller så får de et litt lavere lønnstillegg og i tillegg redusert undervisningstid.
Rammene for utprøvingen gir noen føringer, men også lokalt handlingsrom. Derfor presenterer vi eksempler fra ulike steder i landet.
Vil du bli lærerspesialist?
Marnardal kommune: En lokal endringsagent
Marnardal var inntil årsskiftet en innlandskommune med 2300 innbyggere sør i Norge. De står midt i en kommunesammenslåing. Sammenslåingen har blant annet gitt dem en mulighet til å utvide laget rundt elevene med mange flere dyktige medarbeidere. De kobler lærerspesialistene til annet arbeid med kvalitetsutvikling i kommunen, og bygger videre på et mangeårig interkommunalt samarbeid kalt «Kompetansesenter Sør». Kompetansesenter Sør har hatt ansvar for å arbeide med helhetlig barnehage- og skoleutvikling og PP-tjeneste. De har også hatt ansvar for kontakt med universitet- og høgskolesektoren i arbeid med desentralisert etter- og videreutdanning.
Av kommunens tretti lærerspesialister har fjorten oppgaver knyttet til spesialpedagogikk med fokus på inkludering i et faglig og sosialt fellesskap. Spesialistenes faglige bakgrunn er matematikk og norsk, og de er lokale endringsagenter og skoleleders medspillere i arbeidet med å utvikle kvalitet i den ordinære opplæringen. De siste årene har kommunen også hatt et nettverk for begynneropplæring som de ønsker å videreutvikle til et nettverk for sine seksten lærerspesialister i begynneropplæring.
Alle kommunens lærerspesialister har deltatt i et regionalt lærende nettverk. Nettverket har fungert som en arena for erfaringsdeling og felles praksis- og kompetanseutvikling. Her har de også fått påfyll av teori. Ifølge kommunen har dette vært spesielt viktig for at lærerspesialistene skulle lykkes i arbeidet.
Kommunen har også vært opptatt av å forankre utviklingen og bruken av lærerspesialister på ledelsesnivå. Dette har blant annet vært gjort i et utviklingsnettverk der alle kommunalsjefer, skoleledere og lærerspesialister i regionen har deltatt sammen.
Med mandat fra leder og legitimitet i kollegiet sier Marnardal at lærerspesialistene har vært helt sentrale i utvikling av et inkluderende læringsmiljø og økt læringsutbytte for elevene. Lærerspesialistene har blant annet ansvar for innholdet i felles utviklingstid på skolene (sammen med skoleleder), veiledning av kollegaer (i gruppe og enkeltvis), og oppfølging av grupper eller enkeltindivider med særskilt behov.
Marnardal kommune vektlegger at funksjonen som lærerspesialist må sees i sammenheng med helheten, og for oss, som de sier, «er dette en viktig del av profesjons- og kvalitetsutviklingen lokalt».
Eidskog kommune: Ikke en superlærer, men en ressurs som kan brukes
Eidskog ligger øst i Norge, helt på grensen til Sverige. Kommunen har om lag 6250 innbyggere, og var med fra starten da lærerspesialistordningen ble innført. I dag har kommunen fire lærerspesialister innen realfag og tre innen norsk.
I Eidskog jobber lærerspesialistene på tvers av ungdomsskolen og barneskolene, og arrangerer felles nettverkssamlinger to ganger i løpet av skoleåret. De jobber sammen med ledelsen om å utvikle skolen som en læringsarena på skole- og kommunenivå, blant annet ved å bidra i arbeidet med å analysere og tolke resultater. Dette for å finne pedagogiske metoder for å heve resultatene. Lærerspesialistene har også ansvar for å holde seg oppdatert innen sitt fagfelt og finne relevant forskning som kan deles for å heve kompetansen i skolen.
For at lærerspesialistene skal lykkes med sitt arbeid, er det ifølge Eidskog kommune viktig med et godt samarbeid med skoleledelsen. Det må være faste arbeidsoppgaver og jevnlige møter slik at man sikrer en felles forståelse av hvordan skolen bør være. De jobber for at alle på skolen skal se på lærerspesialisten som en ressurs som kan brukes, og ikke som en «superlærer» som skal pirke borti alt det gode pedagogiske arbeidet som allerede finnes i skolen.
Trondheim kommune: En alternativ karrierevei
Trondheim er en bykommune midt i Norge med om lag 190 000 innbyggere. De ønsker å delta i den nasjonale diskusjonen om skoleutvikling, og Lærerspesialistordningen er noe de ønsker å ha erfaringer med for å kunne bidra i denne diskusjonen på en god måte.
For Trondheim kommune har det vært viktig å se på ordningen som en mulig “alternativ karrierevei” for lærere som vil fortsette å stå i klasserommet. Samtidig har det vært sentralt å finne oppgaver som oppleves meningsfulle, og som kan bidra til utvikling i Trondheimsskolen. Ifølge dem selv kan dette bidra til «økt lyst til å fortsette å stå i klasserommet, og kanskje til å bedre rekrutteringen av lærere.».
Lærerspesialistfunksjonen ble først prøvd ut ved byens to universitetsskoler, Charlottenlund ungdomsskole og Huseby barneskole. Kommunen er nå inne i sin andre periode med utprøving.
Trondheim har ti lærerspesialister i begynneropplæring fordelt på sju skoler, og to lærerutdanningsspesialister ved de to universitetsskolene. De knytter ifølge kommunen, bånd mellom ulike kulturer i oppvekstsektoren, for eksempel mellom barnehager og skoler med SFO i overgangen mellom barnehage og skole, og mellom lærerutdanningene og praksisskolene. De vektlegger å utvikle arbeidsoppgaver som oppleves meningsfulle og spennende for lærerspesialistene.
De to lærerutdanningsspesialistene skal jobbe med utvikling av lærerutdanningen og praksisskoleordningen. De kommende årene vil kommunen komme til å ha flere hundre masterstudenter som både skal ut i praksis ved skolene og skrive masteroppgaver. Ifølge dem selv er lærerspesialister en enorm ressurs for kommunen. Det handler om å finne gode modeller for hvordan skole og lærerutdanning, kommune og universitet kan virke sammen på en effektiv måte. Lærerutdanningsspesialistene kan ha en sentral plass i dette.
Kommunen knytter utprøving av funksjonen som lærerspesialist til arbeid med lærerutdanning og Fagfornyelsen. De trekker frem at det er viktig å ha tilgang til bred kompetanse, og at dette blir enda viktigere idet lærerutdanningene blir mer fagspesifikke mens lærerplanene tenderer mot tverrfaglighet, som de selv sier det. De ser begynneropplæring som det området i skolen som har størst behov for tverrfaglig blikk og flerfaglig innsats, og Trondheim jobber med gode overgangsmuligheter i begynneropplæringen.
Suksessfaktorer og utfordringer
Erfaringer tilsier at støtte fra ledelsen ved skolene, både til å forme og utføre oppgavene, er viktig. Det samme gjelder god forankring av funksjonen i kollegiet. Både skoleeier og skolen har en jobb å gjøre for å gjøre funksjonen lærerspesialist bedre kjent. Lærerspesialistene oppfattes som kollegaer med ansvar for skoleutvikling på bestemte områder. De omtales i liten grad som spesialister, og noen synes det er en utfordring å fronte seg selv som det. Mulighet til faglig fordypning, etterutdanning og kontaktnett med andre spesialister oppleves som viktig.
Tips til andre skoleeiere
På spørsmål om Trondheim kommune har tips til andre skoleeiere, trekker de frem det å involvere flere i diskusjoner om hva spesialistfunksjonen skal og bør være, som viktig. Flere i kommunen lurer på hvordan lærerspesialistene skiller seg fra andre lærere som også er spesialister på sitt felt, og de trekker frem tre ting som skoleeier bør huske på:
- Å forankre arbeidet grundig i kollegiet
- Å sørge for samskapingsprosesser rundt lærerspesialistrollen på skolene og i kommunen
- Å avklare omfanget av funksjonen med spesialistene selv.
Finnmark fylkeskommune: Det at lærerspesialistene er lærere gir dem legitimitet
Finnmark er Norges nordligste fylke med et folketall på om lag 76 000 innbyggere (før sammenslåingen med Troms). De har tjue lærerspesialister på tre skoler, og sier de ble med i utprøvingen av to grunner:
- For det første så de at det var et stort potensial med å ha lærere med i denne ordningen, spesielt med tanke på fagfornyelsen.
- For det andre tenkte de at det kunne bidra til å utvikle de profesjonsfaglige fellesskapene på skolene deres.
Lærerspesialistene i Finnmark fylkeskommune er derfor i stor grad involvert i arbeidet med Fagfornyelsen, i tillegg til å dra i gang skolebasert kompetanseutvikling i ulike temaer, for eksempel digital kompetanse.
Fylkeskommunen trekker frem at skoleleders informasjon til de andre lærerne om lærerspesialistens rolle er meget viktig for at lærerspesialistene skal lykkes. Videre peker de på at det å avklare forventninger har betydd mye for dem. Midlene som staten har bidratt med i utprøvingen har vært avgjørende for at de har kunnet gjøre dette.
Fylkeskommunen har fått gode tilbakemeldinger om ordningen fra skolene sine. De sier at siden lærerspesialistene også er lærere, så har de legitimitet blant sine kollegaer. Dette fungerer ifølge skolene «mye bedre enn hvis noen fra ledelsen, som ikke er i klasserommet til vanlig, hadde holdt i disse oppgavene. I tillegg hadde ikke ledelsen hatt tid til å holde i disse oppgavene på samme måte som dedikerte, engasjerte lærere kan».
De har delt erfaringer fra ordningen på rektormøte, og andre rektorer vurderer å bli med i ordningen fra høsten 2020. De har også oppsummert erfaringer med de tre skolene som prøver ut funksjonen nå, og gjennom det justert rollen som lærerspesialist i Finnmark.
