Gjør et søk på «kreative fag» eller «creative subjects» på Google!
… ble du overrasket over resultatet? I et fornyet læreplanverk skal begrepet kreativitet blant flere være et sentralt stikkord. Dette begrepet bør alle fag derfor ha et eieforhold til – ikke bare de fagene du fikk frem i søket ditt.
Frem mot desember 2017 skal kjerneelementgruppene jobbe med å finne frem til og beskrive det viktigste innholdet i skolefagene. Dette er et viktig arbeid for å gjøre prioriteringer slik at læreplanene i større grad kan legge til rette for elevenes dybdelæring. Det er bred enighet om at det er avgjørende at elevene lærer det viktigste. Samtidig kan det være grunn til ettertanke når vi bruker betegnelser som viktig, mest sentral, relevant osv. Det betyr i klartekst at noe annet ikke er like viktig eller sentralt. Slik må det også være når innholdet i et fag skal beskrives med noen få setninger.
Kreativ tilnærming
Nå er kreativitet blitt viktig og skal derfor prioriteres. Ikke bare fordi politikerne sier det er viktig, men fordi det kobler de ulike fag til nytenkning, innovasjon og nyskaping. Kort sagt positivt ladede ord som alle fag ønsker å omfattes av. Men, selv om alle fag bør ha en kreativ tilnærming til opplæring er det åpenbart at de praktiske og estetiske fagene intuitivt har en særlig identitet i det kreative, og at de gjerne omtales som kreative fag. Om du i innledningen av teksten søkte på «kreative fag», ville resultatet du fikk i hovedsak omfatte de praktiske og estetiske fagene. Grunnen til dette er kanskje at fagenes egenart legger opp til skapende, umiddelbare og utøvende læringsaktiviteter.
Nye innfallsvinkler
Samtidig gir kanskje ikke kreativitet som en egen størrelse mening. Det må ofte sees i sammenheng med andre mål vi ønsker å oppnå i opplæringen. En kreativ tilnærming til fagene henger gjerne sammen med tverrfaglighet og dybdelæring. Hvordan kan de ulike fagenes egenart åpne opp for nye innfallsvinkler (breddelæring) og dypere forståelse (dybdelæring) i alle fag gjennom tverrfaglige arbeidsmetoder? Eller spurt gjennom et mer konkret eksempel: Hvordan kan man lære både bredere, dypere og mer kreativt i matematikk ved hjelp av musikk? Og hvordan kan elevene bedre forstå musikk ved å bruke matematikk? Trolig kan man forstå mer av nasjonalromantikken i norskfaget ved å jobbe med kunst fra perioden i kunst og håndverksfaget og slik utvide perspektivene for begge fag. Ikke nødvendigvis i klassetimer hver for seg, men kanskje fagene norsk og kunst og håndverk i samme time sammen? Det er ikke fagene i seg selv som er viktig – det er innholdet.
Trumfkort
Det er grunn til å tro at i det man hevder noen fag er viktigere enn andre, har man mistet mange av de muligheter for tverrfaglig innsikt og dybdelæring som vi vet kan styrke elevenes helhetlige forståelse. De praktiske og estetiske fagene er blant favorittfagene til elevene. Dette vet vi blant annet på grunn av elevundersøkelsen som gjennomføres hvert år. Her ligger det et praktisk estetisk trumfkort som skolene kan bruke aktivt og som ikke bør undervurderes i fagfornyelsen. Fagene har en kreativ egenart som kan komme andre fag til gode og i større grad motivere elevene for læring i og sammen med andre fag. Dette gjør ikke disse fagene mindre selvstendig viktige av den grunn. Forskning viser blant annet, både internasjonalt og i Norge, at elever som gjør det godt i musikk og kroppsøving også gjør det bedre i andre akademiske disipliner.
Helhetlig forståelse
Et mål for fagfornyelsen må være at alle fag stimulerer til en helhetlig forståelse og kompetanse for elevene på tvers av fag og fagområder. Her er kreative metodikk, innhold og innfallsvinkler viktige motivasjonsfaktorer. Alle fag har unike egenarter som kan stimulere andre fag og gi ny innsikt, og de har ofte en annen metodiske tilnærminger som kan motivere ulike elver til mestring. Nå har vi en gylden sjanse til å fremme det viktigste i alle fag. Vi bør da strebe mot at alt dette viktige som fremmes sees i sammenheng på tvers av fag. Kreativitet har ingen faggrenser – heldigvis!
