Vi har publisert nye fraværstall for videregående skole for tredje gang etter at fraværsgrensa ble innført. Dette mener vi du bør du vite om tallene.
Hva skjer med fraværet til elevene?
Lite har skjedd siden i fjor. Den eneste endringen er at elevene i videregående skole har fått en time mer fravær. En typisk elev har nå 3 dager og 11 timer fravær i løpet av et skoleår. Hovedbildet er at fraværet fortsatt holder seg en god del lavere enn før fraværsgrensa. Det er veldig positivt!
Er det like mye fravær på alle trinnene?
Hvis vi dykker litt ned i tallene, så ser vi at det er på studieforberedende at elevene får mer timefravær. Dette skjer kun på andre og tredje året, men ikke for elevene på første året. Tallene viser at for hvert år elvene går på videregående skole, så øker fraværet.
Hvilke fylker skiller seg ut?
Forskjellene mellom fylkene er fortsatt ganske store. Oslo har sammen med Trøndelag, Nordland og Aust-Agder høyest dagsfravær. Oslo skiller seg klart ut alene med høyest timefravær. I andre enden av skalaen finner vi Rogaland med lavest dagsfravær, og Oppland med minst timefravær.
Hva betyr fraværstallene?
Fraværstallene betyr at elevene fortsatt er mer på skolen enn de var før fraværsgrensen ble innført i 2016. Dagsfraværet er for eksempel hele 40 prosent lavere enn det var i 2015. Det er veldig bra. Samtidig har nok elevene blitt mer vant til grensa. Det kan være forklaringen når vi ser at timefraværet øker i løpet av de tre årene på videregående skole.
Hvorfor er det interessant med fraværstall?
For at elevene skal lære er det naturligvis viktig at de møter på skolen når de skal.
Med våre tall kan skolene og fylkeskommunene selv se hvordan de ligger an. Øker fraværet mye, eller ligger de fortsatt stabilt? Det kan ha mye å si for om det bør settes inn flere tiltak for å hjelpe elvene med å komme seg på skolen.
Hva er fraværsgrensa?
Hvis en elev har mer enn 10 prosent udokumentert fravær i timene i et fag, vil han eller hun som hovedregel ikke ha rett til å få karakter eller standpunktkarakter i faget.
