På tide å si farvel til sure fjes i skolen?

De færreste lærere ønsker å sette sure fjes på elevenes arbeider. Er det egentlig noe bedre å be elevene gjøre det selv?

To psykiatere og nå senest Steffen Handal i Utdanningsforbundet, har satt søkelyset på usunt stress og prestasjonspress hos elevene. De trekker fram egenvurdering i skolen som en av flere årsaker til stress. Handal peker på at noe av problemet kan ligge i regelverket. Det slår fast at elever skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen faglige utvikling og egen kompetanse.

Formålet med egenvurdering er at elevene reflekterer over og har et bevisst forhold til egen læring. Da lærer de bedre og er ofte motiverte til å lære mer.

Hvordan skolene og lærerne praktiserer egenvurdering, varierer. Her har de stor handlefrihet. Det vi nok alle er enige om, er at vi ikke kan ha en praksis som bidrar til å ødelegge barns selvfølelse. Vi liker forslaget til Handal om å samarbeide for å skaffe mer kunnskap om skolens vurderingsformer, og særlig om egenvurdering.

Verdigrunnlaget i skolen og egenvurdering

Skolens formålsparagraf legger vekt på at opplæringen skal fremme demokrati, og at elever skal ha medansvar og rett til medvirkning. Det gjelder også i vurderingsarbeidet. Gjennom egenvurdering får elevene en del av sine rettigheter oppfylt. Allerede fra 1. trinn trener elevene på å medvirke i vurderingsarbeidet. Det må selvsagt tilpasses elevenes alder og modenhet.

Å gi elevene opplevelsen av å få til noe samtidig som man utfordrer dem, kan være en vanskelig balanse, men det gir gode vekstvilkår for læring. Det forutsetter lærere som utøver profesjonelt skjønn og har hensynet til læringsmiljøet og elevenes selvfølelse høyt oppe i bevisstheten.

Dybdelæring og egenvurdering

Det å reflektere over sin egen forståelse og sin egen læringsprosess er et vesentlig element i dybdelæring, som kommer inn med full styrke i forbindelse med fornyelsen av fagene i 2020. I Elevundersøkelsen svarer bare rundt halvparten av elevene at de får muligheten til å vurdere eget arbeid eller egne prestasjoner. I undersøkelser oppgir lærere at det er utfordrende å få til egenvurdering på en god måte, og at det er behov for mer kompetanse på dette området. Skal vi få til mer dybdelæring, som gir varig læring, har vi altså en utfordring med at det er for liten forekomst av egenvurdering, og samtidig et kompetansebehov i skolen.

Egenvurdering og læring

Det har skjedd mye med lærernes vurderingspraksis de siste årene, og bevisstheten om at vurdering kan bidra til mer og bedre læring er høy hos de fleste. Vi må sammen fortsette å utforske hvilke typer praksiser som fremmer læring og motivasjon. Ansiktssymboler alene gir ingen informasjon, og vedvarende sure fjes har ingen læringseffekt, de virker antakelig bare nedbrytende. For unge elever er ansikter sterke symboler, og all bruk av rangering i vurderingssammenheng kan hemme snarere enn å fremme læring. De som gjør det bra i en slik praksis, får stadige bekreftelser på at de flinke. De som gjør det dårlig i en slik praksis, slutter å tro at de kan få til noe.

Om forskjellen på å vurdere seg selv og vurdere arbeidet sitt

Det er et hav av forskjell på tilbakemeldingen «good boy» og «good work». Sitatet er hentet fra en internasjonalt anerkjent forsker, og understreker hvor viktig det er å skille på prestasjon og person når det gjelder vurdering i skolen. Det gjelder lærerens tilbakemelding til eleven, men også i forbindelse med egenvurdering. Elever skal ikke vurdere seg selv (eller andre), men arbeidet sitt. På den måten vil de gradvis oppøve kompetanse i å kunne vurdere hva som kjennetegner et bra arbeid eller en god prestasjon.

Vi tar utfordringen

Utover forskriften er det altså ingen formelle krav til hvordan egenvurdering skal praktiseres. Vurdering er et sterkt virkemiddel som kan få uheldige følger dersom det brukes feil. Det er helt avgjørende at praksisen rundt egenvurdering ikke går på bekostning av elevenes ve og vel. Elever er ulikt sensitive for stress og tilbakemeldinger, og selv om intensjonen med egenvurdering er god og har støtte i forskning, er måten dette gjennomføres på avgjørende for om egenvurdering fører noe godt med seg.

Dersom vi har sendt feil signaler eller forskriften er utydelig, vil vi gjerne ha tilbakemelding om det, og vi må vurdere hva vi kan gjøre bedre. Er det lærere som føler seg presset til en praksis de ser virker mot sin hensikt, må de ta det opp med sine overordnede.

Vi samarbeider gjerne med Utdanningsforbundet og andre om å løse utfordringene, være seg i forskriften, i praksisutøvelsen eller på andre områder.