I dag blir Dronning Sonjas skolepris delt ut for tiende år på rad, denne gangen til Gjøvik videregående skole. Når vi ser alle vinnerskolene under ett, framtrer noen felles kvalitetstrekk: De er kjempende skoler, med dyktig ledelse, omfattende elevmedvirkning, bredt samarbeid med lokalsamfunnet og gode vilkår for minoritetsgrupper.
Av Edvard Befring, juryleder for Dronning Sonjas skolepris og professor emeritus ved Universitetet i Oslo
Dyktig ledelse
Vinnerskolene har gode læringsopplegg og langsiktige planer. De har en tydelig verdiforankring, der likeverd og et trygt og inkluderende skolemiljø står sentralt. Skolene preges av fellesskap og gode samarbeidsordninger, både internt og med elevens hjem. Det er også tydelig at det legges vekt på at ikke bare elevene, men også personalet har behov for støtte, oppmuntring og nye impulser.
Rektorene framstår som dyktige pedagogiske ledere og gode ambassadører for sine skoler. De er engasjerte og synlige i skolemiljøet, samtidig som de er brobyggere til nærsamfunnet og relevante instanser.
Elevmedvirkning
Skolene har et velutviklet elevdemokrati, og det betyr noe mer enn elevrådsfunksjoner og at elevene deltar i besluttende organer. Elevene har mange ansvarsoppgaver med direkte innflytelse på skolens daglige virksomhet. Det kan være planlegging og gjennomføring av aktivitetsdager, kulturopplevelser, velferds- og inkluderingstiltak, eller oppgaver for å styrke trygghet og trivsel.
Ved flere av skolene har elevene tilsynsoppgaver i fristundene, og ved et par av barneskolene er elever i de øverste klassene lekledere for de yngste. En videregående skole har elevmentorer som blant annet tar imot og følger opp nye elever og leder aktiviteter som fremmer vennskap og tilhørighet.
Samarbeid med lokalsamfunnet
De fleste skolene samarbeider tett med arbeids- og næringslivet, og noen har hospiteringsordninger for elever og lærere. Ved mange av skolene bidrar folk fra arbeidslivet i yrkes- og utdanningsveiledningen.
Skolene har omfattende samarbeid med organisasjoner, idrettslag og høgskoler eller universitet i nærsamfunnet. Noen involverer pensjonister som på frivillig basis kan ha forskjellige oppgaver i skolemiljøet, for eksempel som fordypende læringshjelp til enkeltelever.
Eksempel på samarbeid er også helsefagelever som tilbyr opplegget «Livsglede for eldre» og idrettsfagelever som bidrar som instruktører i idrettslag og i skolefritidsordninger.
Mange skoler har dessuten et stort intensjonalt engasjement, og samlet har de venneskoler i en lang rekke land.
Gode vilkår for minoritetselever
Et sentralt trekk ved vinnerskolene er at det har gode støtte- og læringsvilkår for elever med særlige behov. De har kvalifiserte spesialpedagoger, og flere er godt utrustet for å gi sansestimulering, motorisk trening og utvikle hverdagsmestring. Det er tydelig at barn og unge med funksjonshemming blir verdsatt og ivaretatt.
Skolene legger også stor vekt på å støtte og stimulere etniske minoritetselever. En grunnskole med mange morsmål har «foreldreskole» med kveldssamlinger som et integreringstiltak. Det bidrar til å styrke både familiens barnas sosialisering og språk. En videregående skole starter tilbud til minoritetsungdom allerede på ungdomstrinnet, og gir elevene så god oppfølging at praktisk talt alle fullfører videregående opplæring.
Kjempende skoler
Skolene som har vunnet Dronning Sonjas skolepris kan betegnes som kjempende skoler. De satser på å gi mangfoldige elevgrupper personlig styrke og kompetanse for å gå inn i framtida, med de muligheter, utfordringer og påkjenninger som venter.
Skolene har en helhetlig opplæringsprofil for å fremme ansvarsbevissthet, faglig kompetanse og positive holdninger. Vinnerskolene framstår med tydelige kvaliteter som lærings- og utviklingsmiljø for barn og ungdom. Derfor kan de være til inspirasjon og oppmuntring for alle med ansvarsoppgaver i skole-Norge.
