Det er flere som har kommentert at språket i læreplanene er for akademisk og abstrakt og fjernt fra lærerens jobbhverdag. Dette ønsker vi å gjøre noe med.
Her noen eksempler på tilbakemeldinger vi har fått:
“Mye visjon, lite virkelighet. Det er for mange honnørord og mye som gjentas (…) Det er faktisk lov å skrive enklere.”
“Det er en utfordring at vi alltid må avkode alt som står i læreplanen.”
“Sånt tror jeg Udir har allergi for – alt som er konkret.”
Vi har laget et utkast til retningslinjer for hvordan vi skal skrive de nye læreplanene. Disse skal være en hjelp når læreplangruppene snart går i gang med å skrive de nye læreplanene.
Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Les retningslinjene under og si hva du mener!
Utkast til retningslinjer for godt språk i læreplaner
Læreplanene skal være gode arbeidsverktøy for lærerne og ha et faglig presist innhold. Samtidig skal det være mulig for lærerne å formidle innholdet videre til elevene. Derfor skal vi skrive i et godt og klart språk. Her er fem retningslinjer som skal hjelpe oss å skrive gode læreplaner.
1. Velg ord og formuleringer de fleste forstår
Vi kommuniserer som regel best når vi bruker ord mange av leserne er kjent med og forstår uten å måtte lese mellom linjene. Vi skal derfor alltid vurdere om vi kan bruke ord og formuleringer som ligger tett på dagligspråket.
| Ikke skriv | Skriv heller |
| Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke digitale verktøy til å kalkulere varer og produksjonskostnader ut fra en gitt resept. | Mål for opplæringen er at eleven skal bruke digitale verktøy til å beregne varer og produksjonskostnader ut fra en gitt oppskrift. |
| Opplæringen skal legges til rette slik at lærlingen dyktiggjøres i å følge gjeldende regelverk og prosedyrer. | Opplæringen skal legge til rette for at lærlingen lærer seg / vet hva det vil si å følge gjeldende regelverk og prosedyrer. |
2. Vurder om det er behov for å forklare fagbegreper
Av og til har vi behov for å bruke fagbegreper. Dette er forenlig med klart språk, så lenge vi tenker igjennom om leseren forstår begrepet. I noen tilfeller bør vi bruke synonymer som ligger tettere opp mot dagligspråket. Dersom vi introduserer et nytt eller lite kjent fagbegrep, bør vi forklare hva begrepet innebærer.
3. Bruk flest korte setninger
Setningene blir enklere å lese hvis vi setter punktum ofte. Vær spesielt på vakt mot setninger som har lange ledd eller flere leddsetninger etter hverandre. Det beste er ofte å variere mellom korte og litt lengre setninger.
4. Skriv konkret – bruk verb
Språket blir ofte tungt og abstrakt når vi bruker substantiver for å beskrive handlinger. Ved å bruke flere verb kan vi gjøre lesingen mer effektiv, og vi kan unngå misforståelser.
| Ikke skriv | Skriv heller |
| Utførelse av arbeidsoppgaver innenfor programfaget innebærer planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering av eget arbeid. | Det å jobbe med arbeidsoppgaver innenfor programfaget innebærer å planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere eget arbeid. |
| Formålet med opplæringen i hovedmålet er å utvikle elevens språkforståelse og gi et godt grunnlag for mestring av norsk språk i samfunns- og yrkesliv. | Formålet med opplæringen i hovedmålet er å utvikle elevens språkforståelse og gi et godt grunnlag for å mestre norsk språk i samfunns- og yrkesliv. |
5. Skriv enhetlig
Norsk er et språk med stor valgfrihet. At vi bruker én ordform konsekvent, er spesielt viktig når flere forfattere bidrar til samme tekst. Bli enige om valgfrie former i forkant.
6. Få en kollega til å se igjennom teksten
Vi blir fort blinde for feil og uklarheter i tekster vi har jobbet mye med, mens et friskt blikk kan vurdere om teksten kommuniserer klart og godt.
Hva mener du er det viktigste for å sikre et godt språk? Har du forslag til andre punkter du mener er viktig for å sikre et godt språk? Bør vi ha andre eksempler, bør vi ha flere?
Fortell oss hva du mener og gi oss tilbakemelding her på bloggen innen mandag 23. april.
Min språklige favorittfrustrasjon i møte med disse tekstene er den evinnelige iveren etter å omskrive enhver ferdighet til et fancy nyord med -kompetanse som suffiks.
For eksempel:
engelskkompetanse — i stedet for å si «lære engelsk», «beherske engelsk» eller lignende
skrivekompetanse — i stedet for «lære å skrive» eller «evne til å skrive»
språkkompetanse — i stedet for «(kunne eller) lære språk»
språklæringskompetanse — i stedet for «evne til å lære språk»
historiekompetanse — i stedet for å «lære historie»
… enda værre …
lage lage nyord som «handlingskompetanse» eller «mangfoldskompetanse». Disse står ikke i ordboka. Hvilke handlinger? Hvilken type mangfold menes?
… aller verst…
kompetanser som flertallsord! (som «karrierekompetanser»).
Takk for tilbakemelding – vi tar det med oss i arbeidet. Hilsen Linda
«Formålet med opplæringen i hovedmålet er å utvikle elevens språkforståelse og gi et godt grunnlag for å mestre norsk språk i samfunns- og yrkesliv.»
To mål på kort tid som betyr ulike ting. Hva med: «hensikten med…» eller «Opplæring i hovedmålet skal utvikle…»?
PS. 100% enig med Harald over her.
Klarspråk er bra, men det aller viktigste grepet fra direktoratets side vil være å definere viktige begreper som forekommer i læreplanen. I digitale utgaver av andre lands læreplaner er det mulig å klikke på et begrep for å fram en definisjon av begrepet.
For eksempel er det slik at den nåværende læreplan i norsk for studieforberedende har et kompetansemål som innebærer at elevene skal sammenlikne norrønt språk med moderne norsk. Spørsmålet er så: Hva er moderne norsk? De fleste lærebøker, og jeg vil tro de fleste lærere, lar begrepet omfatte det norske språket etter 1814, men i det nye standardverket Norsk språkhistorie (2017) blir det slått fast at perioden for moderne norsk starter i 1536. Det er rimelig stor forskjell!
Mange andre eksempler finnes. Norsklærere har i mange år undret seg over hva som ligger i begrepene «kreativ tekst», og de har lurt på hvor grenen går for det man kaller «samtidstekster» Lærere i alle fag, og elevene, og sensorene, har lurt på nyanseforskjellene i instrukjonsverb som «drøfte», «diskutere» og «reflektere over». Hovedpoenget er at mye unødvendig forvirring oppstår når nøkkelbegreper har uklart innhold. Hvis direktoratet tør, kan direktoratet i alle fall jage en av tidstyvene i skoleverket på dør …
Et lite hjertesukk til slutt: Jeg har lest mange dokumenter om begrepet «kjerneelement», og jeg har sett hvordan begrepet er operasjonalisert av ulike kjerneelementgrupper. Fortsatt klarer jeg verken å forstå eller å forklare bort hva et kjerneelement er. Kanskje er det best om dette begrepet bare brukes i prosessen med å lage nye læreplaner, men at man kutter ut ordet i de endelige dokumentene som skal publiseres til elever, foresatte og lærere? Hvis det er uklart hva ordet «kjerneelement» kommuniserer, er det vel ikke noe godt begrep? Jeg er redd kjerneelementprat raskt kan fremkalle allergiske reaksjoner hos dem som synes at læreplanverket og skolespråket er komplisert nok fra før av …
Gleder meg veldig iver at dere ser på «språk i læreplanene». Jeg er daglig leder i et opplæringskontor, vi går gjennom læreplanen (vg3) sammen med lærlingene. De må skrive minimum en oppgave knyttet til hvert mål i læreplanen. Hver eneste lærling (gjennom de 11 årene) må ha hjelp til å forstå målene i læreplanen. Instruktører, faddere og faglige ledere strever også. Om dere klarer å formulere målene på en « mer forståelig» måte, hadde det vært fantastisk! (Vi har lærlinger innenfor 22 ulike områder). Jeg heier på dere!
Dybdekunnskap. Hva betyr dette begrepet? Er det slik at man skal fokusere på noen temaer? Betyr det at man skal se sammenheng? Tverrfaglighet? Kan man ha dybdekunnskap uten grunnleggende fagkompetanse? Diskutert dette med mange kollegaer, forlag og lærebokforfattere. Oppfattes veldig ulikt. Her legges mye av premissene for læreplanarbeidet. Må avklares hva dette begrepet innebærer.
Utdanningsdirektoratet bør bruke begrepene setninger og ytringer korrekt.
Det som står mellom to store skilletegn (punktum, utropstegn og spørsmålstegn), kaller vi en ytring.
En setning er en ytring som minimum inneholder subjekt og verb i finitt form (presens, preteritum eller imperativ).
Helsetninger er setninger som ikke inngår som ledd i andre setninger. De fungerer som selvstendige ytringer.
En leddsetning står som ledd, eller som deler av ledd, i andre setninger.
Definisjonene ovenfor ble utformet av Språkrådet og Utdanningsdirektoratet i 2005.
Hovedsaken her er at en ikke blander begrepene setninger og ytringer. Korte ytringer er bra!
Det er flott at det nå lages retningslinjer for språk i læreplaner!
Det er ikke vanskelig å slutte seg til de foreslåtte retningslinjene, men noen av rådene virker litt knappe, f.eks. punkt 4. Å erstatte «planlegging» med «å planlegge» (punkt 4) løser ikke problemet, som vel heller er ordvalget («honnørord») og de oppstyltede frasene som det er vanskelig å få noe konkret ut av, jf. flere gode kommentarer over.
Typiske trekk ved læreplanspråket: Dagligdagse og konkrete ord byttes ut med abstrakte og/eller oppkonstruerte ord som virker mer irriterende enn imponerende. Resultatet kan lett bli temmelig virkelighetsfjerne og i verste fall helt ubegripelige fraser.
Bruk de mest grunnleggende ordene i språket:
Elevene skal lære, øve, lese, regne, skrive, gjøre osv.
Elevene skal vise at de
• kjenner til x
• forstår y (oppstyltet: refleksjon, tolking o.a.)
• kan z (oppstyltet: praksis og kompetanse)
Unngå «moteord». Noen eksempler: arena (møteplass), bygge/utvikle kompetanse (lære), identifisere (peke ut, finne fram til), implementere (innføre, iverksette), initiere (begynne, starte, sette i gang), innovasjon (fornyelse), kommunisere (formidle), kritisk (viktig, avgjørende), potensial (mulighet), prosess (f.eks. arbeid).
Unngå unødig kompliserte uttrykksmåter av dette slaget: «Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.» Her kan sikkert halvparten skrelles vekk: → Elevene skal lære grunnleggende ferdigheter.
Unngå å «definere» noe som i utgangspunktet er allment forståelig, med luftige fraser av dette slaget: «Å kunne lese i norsk er å skape mening fra tekster fra nåtid og fortid i et bredt utvalg sjangere.»
Ikke bruk lange og sammensatte ord hvis korte duger. Ikke skriv målsetting, problemstilling, metodikk hvis meningen er mål, problem, metode.
Unngå «haleord». Ofte ser vi at alminnelige ord forlenges med en «hale» som sjelden gir ordene noe nytt innhold. Noen eksempler:
-aktiviteter («forskningsaktiviteter»)
-dimensjon («kunnskapsdimensjonen, kompetansedimensjonen»)
-element («kunnskapselementet»)
-forhold («kunnskapsforhold»)
-grad («innovasjonsgraden skal økes»)
-perspektiv («likestillingsperspektiv», «sektorperspektiv»)
Les gjerne disse artiklene om språk i læreplaner:
Problemet er dårlige læreplaner, ikke vanskelig språk!(innlegg i Aftenposten 31.1.2013)
https://www.aftenposten.no/meninger/i/EWbkG/Problemet-er-darlige-lareplaner_-ikke-vanskelig-sprak
Byråkratispråket ødelegger læreplanene (artikkel i Aftenposten 3.1.2013)
https://www.aftenposten.no/norge/i/e8zVO/–Byrakratispraket-odelegger-lareplanene
Lærerne sliter med å forstå læreplanene (artikkel i Aftenposten 9.1.2013)
https://www.aftenposten.no/norge/i/GGapB/Larerne-sliter-med-a-forsta-lareplanene
Skriveråd: http://www.sprakradet.no/Klarsprak/skrivehjelp/Skriverad/Sjekkliste-for-skribenter/
Og så litt humor: http://www.sprakradet.no/Klarsprak/le-og-laer/le-av-andre/Takeprat/Profesjonsdiskursfokus/
Lykke til med arbeidet!
«Haleord» var et fint ord for disse overabstraksjonene. Kjørte et søk etter haleordene du nevnte i siste versjon av kjerneelementer. Forresten er jo «kjerneelement» et slikt haleord…
danningsdimensjon
grunnelement
hovedelement
samfunnsforhold
spenningsforhold
virkningsforhold
fremtidsperspektiv
helseperspektiv
historieperspektiv
livsløpsperspektiv
minoritetsperspektiv
samfunnsperspektiv
urfolksperspektiv
bevegelsesaktivitet
dramaaktivitet
idrettsaktivitet
kulturaktivitet
læringsaktivitet
samspillsaktivitet
uteaktivitet
abstraksjonsgrad
vanskelighetsgrad
Når de nye læreplanene er ferdige, hadde det vært fint hvis Utdanningsdirektoratet også utviklet barnevennlige læreplaner som elevene selv klarer å lese, og gjerne filmsnutter som elever kan se sammen i klasserommet.